– Avtalen er vedtatt, sa den kinesiske miljøministeren Huang Runqiu, som leder naturtoppmøtet, til rungende applaus fra salen.
– Avtalen er vedtatt, sa den kinesiske miljøministeren Huang Runqiu, som leder naturtoppmøtet, til rungende applaus fra salen.

Historisk naturavtale vedtatt i Montreal: – En julegave til klodens barn

Forhandlerne på COP15 i Montreal i Canada ble mandag enige om en banebrytende naturavtale for å beskytte verdens land og hav fram til 2030.

Den er også viktig for å få kritisk finansiering slik at biologisk mangfold kan reddes i utviklingsland.

Avtalen kommer i stand etter at forskere har advart om at menneskene er i ferd med å forårsake den største utryddelsen av liv på jorden siden dinosaurenes tid.

Har forhandlet i fire år

– Dette er en god julegave til klodens barn. I dag står verden sammen om å snu tapet av natur og skape en klode der vi ikke lenger ødelegger livsgrunnlaget vårt. Det er jeg utrolig glad for, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) har under naturtoppmøtet vært spesielt opptatt av å komme fram til en rettferdig og bærekraftig løsning på spørsmålet om digital gensekvensinformasjon. Det er viktig for forskning både på vaksiner og medisiner og utvikling av landbruk.
Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) har under naturtoppmøtet vært spesielt opptatt av å komme fram til en rettferdig og bærekraftig løsning på spørsmålet om digital gensekvensinformasjon. Det er viktig for forskning både på vaksiner og medisiner og utvikling av landbruk.

Forhandlingene har pågått i fire år, og målet med FNs naturtoppmøte var å endelig vedta et rammeverk for globalt biologisk mangfold – en «parisavtale for naturen».

I to uker har 196 land vært samlet på konferansen i Montreal i Canada, som avsluttes mandag.


Gikk i protest

Forhandlingene har vært preget av mye uenighet og flere forsøk på å vanne ut ambisjonene. Særlig spørsmålet om u-landenes krav om økonomisk støtte til et nytt fond for naturmangfold har vært blant stridstemaene.

På et tidspunkt gikk flere utviklingsland fra forhandlingene i protest. Kongo sier at de ikke kan støtte den nye avtalen. Uganda og Kamerun er også kritiske og mener avtalen ble tvunget gjennom.

– Denne avtalen er ikke perfekt, men den er et stort skritt. Vi vet at den vil skjerpes fremover. Nå har vi tallfestede globale mål for naturens tilstand i 2030 og 2050. Dette vil myndigheter, næringsliv og befolkning over hele verden forholde seg til og strekke seg etter, fastslår Eide.

Må legge mer på bordet

I avtalen oppfordres verdens rike land til å bidra med 20 milliarder dollar – tilsvarende 200 milliarder kroner – til fondet for utviklingslandene i årene fram mot 2025. Beløpet skal deretter økes til 30 milliarder årlig innen 2030. I dag brukes det rundt 10 milliarder dollar årlig.

– Dette er et historisk øyeblikk som vil få store ringvirkninger for hele verden. 193 land har klart å bli enige om tiltak som må til for å stoppe og reversere det dramatiske naturtapet vi har vært vitne til de siste tiårene, skriver generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, i en epost til NTB.

– Dette er både stort og nødvendig, og et signal om håp, tilføyer hun.

Norge har blant annet lovet 120 millioner kroner for å «kickstarte» gjennomføringen av den nye avtalen, men det er fortsatt langt igjen. Ingrid Rostad, naturrådgiver i Forum for utvikling og miljø (Forum), er klar på at man må følge opp løftene i avtalen.

– Det er stor bekymring knyttet til hvordan vi skal klare å tette finansieringsgapet, og de som har mest, må også bidra mest. Vi har ikke råd til å ikke levere på finansieringen av denne avtalen, skriver hun i en epost til NTB.

Norge med sentral rolle

Det legges også opp til en god løsning rundt rettferdig fordeling av godene fra naturens genbank (DSI).

Norge har sammen med Sør-Afrika ledet forhandlingene om DSI siden 2019 og har arrangert flere møter underveis for å drive prosessen framover.

Digital gensekvensinformasjon er tilgangen på informasjon om genene i naturen – dyr, planter og mikroorganismer, som er avgjørende for forskning både på vaksiner og medisiner og utvikling av landbruk.

– Norge har vært opptatt av å sikre et høyt ambisjonsnivå i rammeverket, samtidig som vi har inntatt en meglerrolle og argumentert for at alle må gi og ta for å få avtalen i havn, sier Eide til NTB.

Mål om 30 prosent

Den nye naturavtalen har også som mål at minst 30 prosent av jordas land-, kyst- og havområder skal bevares innen 2030. Norge har vært blant forkjempere for å få dette på plass i avtalen.

I dag er 17 prosent av landområder og 10 prosent av havområdene beskyttet.

– Det har aldri vært satt et mål om å bevare så mye globalt i denne skalaen, sier Brian O'Donnell, direktøren for bevaringsgruppen Campaign for Nature, til nyhetsbyrået AP.

Også menneskerettigheter og urfolksrettigheter har vært sentrale temaer under konferansen. Den endelige avtalen forplikter partene til å ha menneskerettighetene i fokus i kampen mot klimaendringer, i tillegg til urfolks rettigheter, kjønn- og ungdomsperspektiv.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS