Den er også viktig for å få kritisk finansiering slik at biologisk mangfold kan reddes i utviklingsland.

Avtalen kommer i stand etter at forskere har advart om at menneskene er i ferd med å forårsake den største utryddelsen av liv på jorden siden dinosaurenes tid.

Har forhandlet i fire år

– Dette er en god julegave til klodens barn. I dag står verden sammen om å snu tapet av natur og skape en klode der vi ikke lenger ødelegger livsgrunnlaget vårt. Det er jeg utrolig glad for, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

Forhandlingene har pågått i fire år, og målet med FNs naturtoppmøte var å endelig vedta et rammeverk for globalt biologisk mangfold – en «parisavtale for naturen».

I to uker har 196 land vært samlet på konferansen i Montreal i Canada, som avsluttes mandag.

LES OGSÅ

Levende eller utdødd? Disse dyrene har ingen sett på minst 50 år

Gikk i protest

Forhandlingene har vært preget av mye uenighet og flere forsøk på å vanne ut ambisjonene. Særlig spørsmålet om u-landenes krav om økonomisk støtte til et nytt fond for naturmangfold har vært blant stridstemaene.

På et tidspunkt gikk flere utviklingsland fra forhandlingene i protest. Kongo sier at de ikke kan støtte den nye avtalen. Uganda og Kamerun er også kritiske og mener avtalen ble tvunget gjennom.

– Denne avtalen er ikke perfekt, men den er et stort skritt. Vi vet at den vil skjerpes fremover. Nå har vi tallfestede globale mål for naturens tilstand i 2030 og 2050. Dette vil myndigheter, næringsliv og befolkning over hele verden forholde seg til og strekke seg etter, fastslår Eide.

Må legge mer på bordet

I avtalen oppfordres verdens rike land til å bidra med 20 milliarder dollar – tilsvarende 200 milliarder kroner – til fondet for utviklingslandene i årene fram mot 2025. Beløpet skal deretter økes til 30 milliarder årlig innen 2030. I dag brukes det rundt 10 milliarder dollar årlig.

– Dette er et historisk øyeblikk som vil få store ringvirkninger for hele verden. 193 land har klart å bli enige om tiltak som må til for å stoppe og reversere det dramatiske naturtapet vi har vært vitne til de siste tiårene, skriver generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, i en epost til NTB.

– Dette er både stort og nødvendig, og et signal om håp, tilføyer hun.

Norge har blant annet lovet 120 millioner kroner for å «kickstarte» gjennomføringen av den nye avtalen, men det er fortsatt langt igjen. Ingrid Rostad, naturrådgiver i Forum for utvikling og miljø (Forum), er klar på at man må følge opp løftene i avtalen.

– Det er stor bekymring knyttet til hvordan vi skal klare å tette finansieringsgapet, og de som har mest, må også bidra mest. Vi har ikke råd til å ikke levere på finansieringen av denne avtalen, skriver hun i en epost til NTB.

Norge med sentral rolle

Det legges også opp til en god løsning rundt rettferdig fordeling av godene fra naturens genbank (DSI).

Norge har sammen med Sør-Afrika ledet forhandlingene om DSI siden 2019 og har arrangert flere møter underveis for å drive prosessen framover.

Digital gensekvensinformasjon er tilgangen på informasjon om genene i naturen – dyr, planter og mikroorganismer, som er avgjørende for forskning både på vaksiner og medisiner og utvikling av landbruk.

– Norge har vært opptatt av å sikre et høyt ambisjonsnivå i rammeverket, samtidig som vi har inntatt en meglerrolle og argumentert for at alle må gi og ta for å få avtalen i havn, sier Eide til NTB.

Mål om 30 prosent

Den nye naturavtalen har også som mål at minst 30 prosent av jordas land-, kyst- og havområder skal bevares innen 2030. Norge har vært blant forkjempere for å få dette på plass i avtalen.

I dag er 17 prosent av landområder og 10 prosent av havområdene beskyttet.

– Det har aldri vært satt et mål om å bevare så mye globalt i denne skalaen, sier Brian O'Donnell, direktøren for bevaringsgruppen Campaign for Nature, til nyhetsbyrået AP.

Også menneskerettigheter og urfolksrettigheter har vært sentrale temaer under konferansen. Den endelige avtalen forplikter partene til å ha menneskerettighetene i fokus i kampen mot klimaendringer, i tillegg til urfolks rettigheter, kjønn- og ungdomsperspektiv.

LES OGSÅ

Tarmbakterier gjorde mus mye mer motivert til å trene