Noen mennesker tar ikke fem øre for å trekke i kondomdressen og beinfly rundt nabolaget flere kvelder i uka.

Andre synes trening er et ulidelig ork, selv om de slett ikke er late på andre områder.

Hvorfor er motivasjonen vår for trening så forskjellig?

En ny studie på mus hinter om at dette kanskje ikke bare handler om viljestyrke og stå-på-personlighet.

Etter å ha studert en rekke egenskaper ved en stor gruppe gnagere, kom forskerne nemlig fram til at én faktor var mye viktigere for motivasjonen enn alle de andre:

Tarmbakteriene.

Visse bakterier gjorde dyra vesentlig mer motivert til å løpe i løpehjul og på tredemøller. Forskerne kunne til og med overføre denne motivasjonen til andre dyr, ved å transplantere tarmflora.

les også

De med schizofreni har helt andre tarmbakterier

Genene hadde lite å si

Det er Christoph Thaiss fra University of Pennsylvania og en rekke kollegaer som har gjort studien, som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Forskerne studerte en gruppe på nesten 200 mus med variert genetisk bakgrunn. Først kartla forskerne dyras naturlige mosjonsvaner. Dette avdekket store forskjeller i hvor motivert hver av musene var for å oppsøke og løpe i løpehjul.

I løpetester på en tredemølle var det også stor ulikhet i utholdenheten fra mus til mus.

Hva kunne ligge bak disse forskjellene?

Forskerne undersøkte en rekke mulige faktorer som gener, signalstoffer i blodet og tarmbakterier, på leting etter systematiske forskjeller mellom de treningsglade og de lite motiverte.

Resultatene viste at gener bare kunne forklare en liten del av ulikhetene i motivasjon og utholdenhet.

Bakterier påvirket belønningssystemet

Derimot ble det klart at motivasjonen til frivillig å løpe i løpehjul hang tett sammen med sammensetningen av bakterier i tarmfloraen til dyra.

Særlig to bakterietyper - Eubacterium rectale og Coprococcus eutactu – så ut til å spille en viktig rolle.

Etter flere år med undersøkelser i mange ulike laboratorier, fant forskerne ut at disse bakteriene produserer et spesielt signalstoff. Dette stoffet stimulerer nerver i tarmen, som igjen øker produksjonen av dopamin i en del av hjernen som styrer belønning.

Kort sagt ser det ut til at disse bakteriene sørger for at musene får en god følelse og mindre smerter når de trener. En slik belønning gir dem trolig lyst til å oppsøke løpehjulet igjen.

Dette er ikke første gang studier på dyr har vist at tarmfloraen ser ut til å påvirke følelser og oppførsel.

I 2017 viste forskere at mikrober kunne gi mus tegn på angst og irritabel tarm. En annen undersøkelse viste at tarmflora endret oppfattelsen av smerte. Og i 2022 viste forskere at bakteriefloraen var avgjørende for at fisk skulle utvikle riktig sosial adferd.

Vet ikke om dette gjelder for mennesker

Denne forskningen er gjort på mus, og vi vet foreløpig ikke om de sammen mekanismene finnes hos mennesker. Det må bli neste skritt i forskningen, skriver forskerne.

Men dersom vi finner en slik sammenheng, kan dette åpne for både ny innsikt og mulige behandlingsformer.

Det ville kanskje fortelle oss mer om fenomenet treningsrus – såkalt runners high, skriver forskerne i Nature.

Denne karakteristiske følelsen av belønning, velvære, avslappethet og fravær av smerte etter en lang treningsøkt kan være påvirket av fordøyelsessystemet. Kanskje påvirker ulike tarmbakterier hvor intens denne følelsen blir.

Det betyr igjen at vi kanskje vil kunne øke motivasjonen ved å endre forholdene i tarmen. Forskerne har i hvert fall vist at dette er mulig hos mus.

Overførte motivasjon med tarmflora

Thaiss og kollegaene gjorde en rekke forskjellige tester for å undersøke om det virkelig var mikroorganismene som stod bak ulikhetene i motivasjon.

I en test brukte de antibiotika til å fjerne bakteriefloraen hos noen mus. Dette viste seg å føre til vesentlig dårligere prestasjoner i løpehjulene. Da forskerne sluttet å gi antibiotika, kom musene tilbake til gamle vaner igjen.

Forskerne overførte også tarmflora fra noen av musene til bakteriefrie mus. De bakteriefrie musene fikk da en oppførsel i løpehjulene som var svært lik donoren sin.

Resultatene viser at reguleringen av motivasjon for fysisk aktivitet ikke bare styres av sentralnervesystemet, men også påvirkes av mikrobene i tarmen, skriver forskerne.

Dette kan være et skritt mot en bedre forståelse av årsakene til de store individuelle forskjellene i motivasjon og prestasjon.

Referanse:

L. Dohnalová, & C. A. Thaiss, m. fl., A microbiome-dependent gut–brain pathway regulates motivation for exercise, Nature, desember 2022. Sammendrag.

les også

Menneskemat endret tarm­bakteriene til ville bjørner