Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Barns reaksjoner etter traumer påvirker foreldrenes posttraumatiske stressreaksjoner.
- Nå har vi også påvist en sammenheng mellom barnas vansker og foreldrenes posttraumatiske vekst, sier doktorgradskandidat Johan Siqveland.
Posttraumatisk vekst (PTV) er positive personlige endringer som kan komme etter dramatiske hendelser (se faktaboks).
Ansvar for barn
Dataene er hentet inn fra intervjuer med 68 foreldre og deres 105 barn, alle utsatt for tsunamien som rammet Sørøst-Asia romjulen 2004.
– Å ha foreldreansvar i dramatiske situasjoner kan oppleves som ekstremt stressende, og kan påvirke personens posttraumatiske reaksjoner.
Foto: RVTS Øst (Foto: RVTS Øst)
– Derfor ville vi undersøke om det å ha ansvar for barn også kunne ha noe å si for utvikling av PTV, sier Siqveland.
Han har nylig publisert en artikkel om posttraumatisk vekst i tidsskriftet Journal of Loss and Trauma.
Fant sammenheng
Alle foreldrene og barna ble intervjuet både 10 måneder og 2,5 år etter tsunamien.
Analysen av datamaterialet viste en sammenheng mellom barnas lidelser 10 måneder etter tsunamien og foreldrenes rapportering av vekst 2,5 år etter katastrofen.
Både hva barnet hadde vært utsatt for, barnets eventuelle posttraumatiske plager og det å ha ansvaret for barnet under katastrofen, hadde betydning for foreldrenes PTV 2,5 år etterpå, uavhengig av foreldrenes eget symptomnivå.
– Barn med psykiske plager i etterkant, blir en stadig påminner om hendelsen og kan kanskje derfor være en faktor som leder foreldrene til å definere sitt verdensbilde på nytt, sier Siqveland.
Ifølge Siqveland oppgir foreldrene blant annet å ha fått en bedre relasjon til andre mennesker, at de føler seg sterkere i troen på egen mestringsevne og at de på mange måter setter mer pris på livet og muligheter i dagliglivet enn det de gjorde før katastrofen.
Psykisk smerte, grubling og vekst
– Det er ganske vanlig å rapportere om PTV. Jeg tror det henger sammen med at den psykiske smerten som kan følge en traumatisk hendelse fører til en grubling som har betydning for vekst hos mennesket, sier Siqveland.
Han mener at det å være foreldre er en så sentral rolle for oss, at når barn blir utsatt for fare kan det bli en alvorlig trussel mot foreldreidentiteten og foreldrenes forventninger til verden.
– Når foreldreidentiteten blir utfordret, som når barnet ditt blir utsatt for en traumatiserende hendelse, tvinges vi til å «tygge på» situasjonen og tenkte på hvordan verden henger sammen, på nytt. Det er med på å gi modning og vekst.
Annonse
Ikke forskjell mellom kjønn
Skjemaet som er brukt for å måle PTV heter Posttraumatic Growth Inventory og består av 21 spørsmål med en fem poengs skala. Her beskriver personen hvor mye vekst han har opplevd, og skalaene går fra 0 til 105, der 105 er målet på mest vekst.
– I denne undersøkelsen var gjennomsnittet 41 poeng, noe som samsvarer med andre funn fra Nord-Europa. Vi fant derimot ingen forskjell mellom kjønnene, noe som har vært påvist tidligere. Ofte rapporterer kvinner om mer vekst enn menn, sier Siqveland.
Siqveland jobber til daglig ved Forsknings og utviklingsavdelingen i Divisjon psykisk helsevern ved Akershus Universitetssykehus.
Posttraumatisk vekst er positive personlige endringer etter opplevelse av belastende og vanskelige hendelser som utfordrer personens tidligere antagelser om verden. Posttraumatisk vekst har blitt gruppert i fem underkategorier:
Relasjoner til andre “Jeg gjør mer for å ta vare på dem jeg bryr meg om”, ”Jeg har lettere for å akseptere at jeg trenger andre.”
Økt tro på egne ferdigheter Personlig styrke: ”Jeg har mer tro på meg selv.”
Åndelig utvikling ”Jeg har en sterkere tro.”
Verdsettelse av livet ”Jeg setter mer pris på hver eneste dag”, ”Jeg har endret mine prioriteringer når det gjelder hva som er viktig i livet.”
Nye muligheter ”Jeg har lagt om kursen i livet mitt”, ”Jeg får mer ut av livet mitt.”
