35 prosent av kvinnene som fødte i Norge i 2018, hadde overvekt eller fedme, ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister.
Linn Marie Sørbye er jordmor og har forsket på hvordan gravides vekt henger sammen med helsen til både mor og barn, i doktorgraden sin ved Universitetet i Bergen og Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.
Hun trekker frem seks forskningsfunn om vekt og graviditet, fra egen og andres forskning.
1. Gunstig med normal vekt før svangerskapet
Det er et godt vitenskapelig grunnlag for å si at å gå inn i svangerskapet med normal vekt fremmer en normal graviditet og en normal fødsel, ifølge Sørbye.
− Å ha BMI innenfor normalvektkategorien når svangerskapet starter, er positivt for mor og barn.
Mødre med BMI i den såkalte normalkategorien får nemlig sjeldnere komplikasjoner i svangerskap, fødsel og for det nyfødte barnet, ifølge flere studier.
Dette gjelder for eksempel komplikasjoner som svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk og svangerskapsdiabetes.
2. Å legge på seg mellom svangerskap kan gi komplikasjoner
Men Sørbye er også opptatt av endringen i vekt som skjer mellom to graviditeter.
Kvinner som legger på seg fra første til andre svangerskap får nemlig oftere svangerskapsdiabetes i graviditet nummer to, fant Sørbye i doktorgraden sin. Dette kan du lese mer om i en tidligere artikkel på forskning.no.
Funnet overrasket forskeren. Spesielt at det også gjaldt for de som hadde en BMI innen normalkategorien.
− Selv om du var normalvektig både i første og andre svangerskap, så førte vektøkning fra første til andre svangerskap til økt risiko for at du fikk svangerskapsdiabetes i andre svangerskap, sier Sørbye.
Når du har svangerskapsdiabetes, betyr det at kroppen din ikke klarer å fjerne sukkeret fra blodet så effektivt som den skal. Da blir blodsukkeret til mor så høyt at barnet vokser for fort. Et for stort barn kan gi komplikasjoner under fødsel, og forskning har vist at disse barna er mer sårbare for å bli overvektige senere.
Studien til Sørbye og kolleger var basert på informasjon om første og andre svangerskapet til 24 198 mødre, hentet ut fra Medisinsk fødselsregister i Norge. Blant disse mødrene var det 439 stykker som fikk svangerskapsdiabetes i andre svangerskap.
Vektkategori for både menn og kvinner, delt inn etter BMI
Vektkategori målt i BMI (kilogram / meter2)
Undervektig < 18,5
Normalvektig 18,5−24,9
Overvektig 25,0−29,9
Fedme klasse I 30−34,9
Fedme klasse II 35,0−39,9
Fedme klasse III ≥ 40,0
3. Kan være gunstig å gå ned i vekt mellom svangerskap
Samtidig kan de som har overvekt eller fedme i første svangerskap få en helsegevinst av å gå ned i vekt før de blir gravide på nytt, viser den samme studien.
De som gikk ned to eller flere enheter i BMI mellom første og andre graviditet, hadde 60 prosent lavere sjanse for å få svangerskapsdiabetes, i andre svangerskap, enn de som hadde uforandret vekt.
− Dette tyder på at det går an å gjøre noe med det, sier Sørbye.
Men hun presiserer hun at det ikke er snakk om å gå ned i vekt mens du er gravid.
− Vi vil jo ikke at gravide skal slanke seg under svangerskapet. Per dags dato er ikke dette anbefalt. Selv om du går inn i svangerskapet med fedme, er det ikke anbefalt å slanke seg i graviditeten, sier forskeren.
4. Mange følger ikke anbefalingene om vektøkning under graviditeten
Å legge på seg for mye under svangerskapet er heller ikke gunstig for mor og barn, viser flere studier.
Derfor finnes det internasjonale anbefalinger for hvor mye gravide i ulike vektklasser skal gå opp i løpet av graviditeten.
Men disse internasjonale anbefalingene har fått en del kritikk. Det er nemlig mange gravide som legger på seg mer enn det som er anbefalt i retningslinjene.
Sørbye mener for mye av ansvaret legges på kvinnen selv. Hun trekker frem at verdens befolkning stadig blir tyngre, også i Norge.
Hun er derfor ikke enig i at kvinner mangler viljestyrke.
− Hvis vi ser på endringen i BMI over tid internasjonalt, kan vi ikke forklare det med at folk har blitt mindre viljesterke. Det nekter jeg å tro, sier forskeren.
Hun presiserer at overvekt og fedme skyldes en kombinasjon av mange ulike faktorer.
5. Gravide la på seg mindre når de fikk hjelp
Det er heller ikke mangel på kunnskap som er problemet for kvinnene, mener Sørbye.
− Gapet mellom kunnskap og adferd er kjempestort. De aller fleste i Norge vet hva som sunt og usunt. Det du gjør henger ikke nødvendigvis sammen med kunnskapen din.
I flere studier har forskere undersøkt hva som skjer når gravide får mer hjelp til å passe vekta under svangerskapet.
En analyse av flere av disse studiene oppsummerte funnene i det vitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal i 2017. Resultatet viser at kvinnene som fikk personlig veiledning om ernæring og fysisk aktivitet under svangerskapet, gikk gjennomsnittlig mindre opp i vekt og opplevde færre komplikasjoner under graviditet og fødsel.
Men slike systematiske tiltak og utvidet oppfølging finnes ikke i norsk svangerskapsomsorg. Det synes Sørbye er uheldig.
− Du gir kvinnen informasjon og så har du ingenting mer å tilby. Da er det opp til henne. Men det går ikke an. Det må gjøres på en annen måte enn vi gjør det i dag.
6. Usikkert om det er fettet som skaper problemene
Det er altså ikke tvil om at å legge på seg for mye kan være uheldig for mor og barn.
Men forskerne kan ikke slå fast at det er selve fettet som skaper problemene.
− Vi vet jo ikke om det er fedmen i seg selv eller om det er andre ting som ligger bak sykdom og komplikasjoner. Fedme har innvirkning på stoffskiftet i kroppen. Og overvekt og fedme har sammenheng med metabolsk syndrom, sier Sørbye.
Spørsmålet er altså om det er fedmen som kommer først, etterfulgt av forstyrrelser i stoffskiftet − eller om det er forstyrrelsen i stoffskiftet som kommer først og skaper helseproblemer og fedme.
Folkehelse handler om å legge til rette
Så bør gravide fortsatt få beskjed om å passe på vekta på svangerskapskontroll?
− Vi må tørre å ta opp dette med vekt med gravide. Men fokuset må ikke være i svangerskapet alene.
− Vi må tørre å snakke om vekt og helse for kvinner i hele den reproduktive perioden, altså fra før kvinnene planlegger graviditet. Vi må dreie diskusjonen over mot at overvekt og fedme dreier seg om helse. Dagens debatt har altfor mye fokus på kropp og vekt. Men dette er ikke individets ansvar alene, sier Sørbye. Hun mener en god folkehelse avhenger av at myndighetene og resten av samfunnet legger til rette for at befolkningen kan gjøre sunne valg.
− Vi må legge til rette for at folk sykler og går mer, hvordan butikkene organiserer hvilke varer som plasseres først og sist i butikken og hvordan vi reduserer og øker kostnadene med skatter og avgifter. Og vi må følge opp kvinnene tettere, ikke bare under graviditeten, men i vinduet mellom graviditetene, avslutter forskeren.
Referanser:
Linn Marie Sørbye mfl.: Gestational diabetes mellitus and interpregnancy weight change: A population-based cohort study. PLoS Medicine, 2017.
Linn Marie Sørbye mfl.: Pre-pregnant body mass index and recreational physical activity: effects on perinatal mortality in a prospective pregnancy cohort. BJOG, 2015.
