Når en kvinne skal føde for første gang, vil hun gjerne vite hva som venter henne. Men hvor lenge varer egentlig en vanlig fødsel? Vi spør Lise Gaudernack, jordmor og forsker ved Oslo universitetssykehus.

– Det finnes det i hvert fall to meninger om. Den ene er jo kvinnens egen oppfatning, og den andre er jordmoren sin.

For selv om kvinnen mener fødselen allerede har vart i mange timer, slipper hun som regel ikke inn på sykehuset før jordmor definerer det som aktiv fødsel.

– Særlig førstegangsfødende kan jo holde på i et døgn før dette, i den såkalte latensfasen som kanskje er litt underkjent blant jordmødre, sier Gaudernack.

Riene kvinnene kjenner i denne startfasen kalles modningsrier og kommer gjerne med ujevne mellomrom.

Vanskelig å definere starten på fødselen

Fødselen er altså ikke offisielt i gang før jordmoren regner den som aktiv. Jordmoren forteller at definisjonen på når denne delen av fødselen begynner, varierer fra sykehus til sykehus. Tre ganske vanlige kriterier er at:

• Livmorhalsen skal være avflatet
• Tre til fire centimeter åpning
• Riene skal være regelmessige

Ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet har de imidlertid valgt disse kriteriene for å legge inn kvinnen:

– For førstegangsfødende sier vi nå at fødselen er i gang når hun har avflatet livmorhals og én centimeter eller mer åpning – med smertefulle, regelmessige rier, forteller Gaudernack.

Forskning har nemlig vist at spesielt langvarige fødsler kan ende med mer inngrep og komplikasjoner. Derfor vil de gjerne fange opp disse kvinnene tidligere, forklarer hun.

Så med andre ord er ikke definisjonen på når en fødsel starter entydig.

– Hvis vi har et OL-løp, er det veldig lett å vite når utøverne starter å løpe og når de slutter. Sånn er det ikke med en fødsel, forteller Kathrine Frey Frøslie, som er statistiker og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.

I tillegg er noen kvinner godt i gang med fødselen før de kommer til sykehuset. Så for forskerne er det vanskelig å finne ut når en fødsel egentlig starter – og å regne ut hvor lenge den varer.

• Les også: Stadig færre føder naturlig

Innspurten skal ikke vare for lenge

Når den fødende kvinnen har full åpning, er det klart for innspurten. Hvis barnet ikke har kommet helt ned i bekkenet enda, er det først en nedtrengingsfase. Og når barnet er på plass nederst i bekkenet skal det trykkes ut.

Forskerne har undersøkt hvor lenge disse to siste fasene varer blant 1100 førstegangsfødende kvinner ved Rikshospitalet.

– Det er veldig sjeldent at det går mer enn to timer i nedtrengingsfasen. For de fleste er det én time eller mindre, forteller hun.

Og selve trykkefasen varte gjennomsnittlig i tre kvarter. Varer den for noe særlig mer enn én time, griper leger og jordmødre inn, forklarer Gaudernack.

• Les også: Flere som vil føde hjemme havner på sykehus

Fødsler varer kortere med medisinske inngrep

Og så blir altså barnet født – med eller uten medisinsk hjelp.

Men denne hjelpen gjør at det er vanskelig for forskerne å beregne hvor lenge fødselen varer.

– Fødselen er slutt når barnet er ute. Men det er jo ikke sikkert at fødselen er sånn som den ville ha vært hvis vi ikke gjorde noen inngrep, sier Frøslie.

Det har forskerne særlig merket når de har funnet utenlandsk forskning som rapporterer hvor lenge fødsler varer.

– I land hvor halvparten av de fødende tar keisersnitt, vil det virke som om fødsel går mye fortere enn den egentlig ville gjort uten keisersnittet, forklarer Frøslie.

Og det er ikke bare keisersnitt som kan få fødslene til å virke kortere enn de egentlig er. Fødselen kan også gå raskere hvis jordmor eller lege tar vannet, kvinnen får midler som stimulerer riene eller barnet blir hjulpet ut med tang eller vakuum.

Selv om slik medisinsk hjelp kan være helt nødvendig for mor og barns trygghet, mener Frøslie at det kan føre til at vi undervurderer hvor lenge en fødsel normalt sett varer. Og da kan behovet for medisinsk hjelp bli selvforsterkende.

– Hvis vi tror en fødsel går fortere enn den faktisk gjør, så kan vi komme til å gripe inn tidligere enn vi hadde trengt å gjøre.

• Les også: Trygt å føde vanlig etter keisersnitt

Halvparten føder innen seks og en halv time

Så hvor lenge en fødsel egentlig varer er altså ikke lett å si.

Men hvis vi regner starten som det tidspunktet kvinnen blir lagt inn på sykehuset og slutten som når barnet er ute, har Gaudernack et tall til oss:

– I min forskning har jeg funnet at halvparten av de førstegangsfødende føder innen seks og en halv time, forteller hun.

Seks og en halv time er altså medianen av 1100 fødsler ved Rikshospitalet. Andre sykehus i Norge har rapportert noe høyere tall.

Og for de som lurer på hvor lenge fødselen varer for de som bruker lengst tid, så viser studien fra Rikshospitalet at den varte i mer enn ti timer for rundt en fjerdedel av kvinnene. Men at veldig få fødsler varte i mer enn 20 timer.

Gaudernack mener at, til tross for all usikkerhet, bør jordmødre kunne gi kvinnene en viss idé om hva de har i vente.

– Jeg synes vi skal strekke oss lite grann for å tørre å si noe om hvor fort det kommer til å gå. For vi har vår erfaring og våre retningslinjer på når vi griper inn.

De som har født før er «som en annen art»

Jordmoren presiserer at disse tallene gjelder for de som fødte for første gang. For de som føder for andre, tredje eller fjerde gang, går alt som regel mye fortere.

– Det er stor forskjell på førstegangsfødende og fleregangsfødende. Har du født en gang vaginalt, er du akkurat som en annen art.

Referanse

L.C. Gaudernack m.fl: De-medicalization of birth by reducing the use of oxytocin for augmentation among first-time mothers – a prospective intervention study, BMC Pregnancy and Childbirth. (mars 2018)