Gravide som gikk opp i vekt mellom første og andre svangerskap hadde doblet risiko for å få svangerskapsdiabetes mens de var gravide med sitt andre barn.  (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Gravide som gikk opp i vekt mellom første og andre svangerskap hadde doblet risiko for å få svangerskapsdiabetes mens de var gravide med sitt andre barn. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Vektoppgang øker risiko for svangerskapsdiabetes

Dersom en kvinne på 1,68 meter som veier 65 kilo går opp rundt tre kilo mellom første og andre svangerskap, er risikoen for svangerskapsdiabetes doblet, viser ny forskning.

Publisert

Hva er BMI?

BMI betyr ‘body mass index’ (kropsmasseindeks) og er navnet på den måleenheten som leger og helsekonsulenter bruker til å beregne kroppsvekt.

Man regner ut BMI-en sin ved å ta kroppsvekten i kilo og dele med høyden i meter ganget med seg selv.

BMI under 18,5: undervektig
BMI mellom 18,5–24,9: normalvekt
BMI mellom 25–29,9: overvektig
BMI mellom 30–39,9: fedme
BMI over 40: alvorlig fedme
Denne utregningsmetoden tar ikke tar høyde for beinbygning, muskelmasse og kjønn.

(Kilde: bmitest.dk)

Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppstår eller blir oppdaget, under graviditet. Det kan gi økt risiko for komplikasjoner for mor og barn ved fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.

Selv om forskerne har visst lenge at overvekt er en risikofaktor for å utvikle svangerskapsdiabetes, har de ikke kjent til de underliggende mekanismene som forårsaker tilstanden. 

Nå viser ny forskning utført ved Universitetet i Bergen, at en vektøkning fra første til andre svangerskap kan være en uavhengig mekanisme som bidrar til sykdommen. Det vil si at vektøkningen i seg selv kan  øke risikoen. 

Risiko også ved normalvekt

Det er Linn Marie Sørbye og kolleger som står bak disse funnene. Hun er stipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin og jordmor ved Haukeland universitetssykehus. Sørbye har sett på data fra 25 000 kvinner med sine to første fødsler i Medisinsk fødselsregister i perioden 2006–2014.

Forskningen hennes viser at endring i startvekt fra første til andre graviditet påvirker risikoen for å få svangerskapsdiabetes i andre svangerskap. Kvinner som hadde BMI mindre enn 25 ved første svangerskap hadde den sterkeste økningen i risiko forbundet med vektoppgang mellom svangerskapene.

Forskningen viste at selv om den gravide var normal- eller undervektig, det vil si at hun hadde en BMI under 25, ved start av begge svangerskapene, økte risikoen for å utvikle svangerskapsdiabetes dersom vekten mellom svangerskapene økte med mer enn én BMI-enhet. 

Det vil si at dersom en kvinne på 168 centimeter veide 65 kilo i starten av første svangerskap og dermed la på seg rundt tre kilo fram til starten av sitt andre svangerskap, doblet risikoen for svangerskapsdiabetes. 

Resultatet var det samme uansett hvor lang tid det gikk mellom de to svangerskapene. Hvor mye kvinnene la på seg i kilo ved andre svangerskap så ikke ut til å påvirke resultatet. 

Vektnedgang minsker risiko

Forskerne fant den største risiko for svangerskapsdiabetes hos kvinner som var overvektige, altså at de hadde en BMI over eller lik 25 i det første svangerskapet. 

Hos gravide som var overvektig ved starten av første svangerskap, fant Sørbye en forebyggende effekt på svangerskapsdiabetes dersom kvinnen reduserte vekten med to BMI-enheter frem til andre svangerskap eller mer:

– Funnene tyder på at det kan være selve vektendringen som påvirker risiko for svangerskapsdiabetes, sier Sørbye.

Ønsker ikke å skremme

– Funnene fra studien viser at vektendring mellom svangerskap bør sees på som uavhengig risikofaktor for svangerskapsdiabetes og bør vurderes som kriterium for screening av svangerskapsdiabetes i svangerskapsomsorgen. Det er viktig å holde fokus på den gravides vekt, ikke bare under graviditet, men også i intervallet mellom svangerskapene, sier Sørbye.

Samtidig er hun opptatt av at funnene fra studien hennes skal forstås i en større sammenheng:

– Det er viktig for meg at kunnskapen fra vår studie ikke skal skremme kvinnene. Utvikling av svangerskapsdiabetes er et samspill mellom gener, miljø og adferd, og vi kan ikke si at risikoen for sykdommen skyldes vektendring alene, presiserer Sørbye. 

– Vi kan heller ikke utelukke at det er andre ukjente faktorer som står bak. Det trengs derfor mer forskning på underliggende faktorer for svangerskapsdiabetes, fortsetter hun. 

Referanse:

Sørbye, L.M. m.fl: Gestational diabetes mellitus and interpregnancy weight change: A population-based cohort studyPlos Medicine (2017) https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1002367