Spennende oppdrag på Mars har fått oppmerksomhet de siste årene. I slutten av dette tiåret blir det Venus sin tur til å være i rampelyset igjen.

NASA har ikke sendt et dedikert romfartøy til Venus siden 1989. Da ble Magellan sendt opp. Sonden kartla overflaten til Venus ved hjelp av radar fram til 1994.

Siden har det vært nokså stille.

ESAs Venus Express gikk i bane rundt Venus fra 2006 til 2014. Japans Akatsuki, kom fram i 2015 og går fortsatt rundt planeten. Andre romfartøy har vært innom i forbindelse med andre oppdrag.

Nå har NASA kunngjort at de skal tilbake til Venus. To prosjekter får 500 millioner dollar hver.

De to prosjektene ble valgt ut blant fire kandidater som konkurrerte i NASAs Discovery-program.

– Som å oppdage planeten på nytt

Forskere mener det er mye som gjenstår å finne ut om jordens søsterplanet.

– Det er forbløffende hvor lite vi vet om Venus, sier Tom Wagner som leder Discovery-programmet, i meldingen fra NASA.

De to nye oppdragene vil ifølge Wagner vil gi ny kunnskap om alt fra skyene på Venus sin himmelen, vulkaner på overflaten og hele veien ned i kjernen.

– Det vil bli som om vi har oppdaget planeten på nytt, sier han.

Kort tid etter NASAs kunngjøring ble det kjent at ESA, Den europeiske romfartsorganisasjon, også planlegger ferd til Venus. Det skriver blant andre Space.com. EnVision skal gå i bane rundt planeten og ha med seg instrumenter som kan fortelle om atmosfæren, overflaten og planetens indre.

Var Venus som jorden?

Et spennende tema som forskerne håper å få mer innsikt i, er hva som skjedde i Venus sin fortid.

Har Venus alltid vært et brennhett inferno? Eller er det som simuleringer fra 2019 antydet, at Venus kan ha hatt et mildt og fint klima i opp til tre milliarder år.

Venus og jorden kan ha hatt svært like atmosfærer i starten. Hvorfor ble de så forskjellige?

Det er to hovedteorier. Enten var Venus dømt til å bli glovarm fra starten, eller så skjedde det noe i planetens fortid som forandret klimaet totalt.

Jordlignende sone i skyene

Noen studier av Venus de siste årene har kanskje bidratt til fornyet interesse for planeten.

I 2020 meldte forskere at de hadde oppdaget fosfin i atmosfæren til Venus. Det er en gass som kan være tegn på liv. Funnet ble senere satt under tvil av andre forskere. De fant ikke det samme.

Rundt 50 kilometer over Venus-overflaten er det en temperatur og et trykk som minner om forholdene på jorden. Det har vært spekulert i om mikrober kan overleve i skyene.

Det er foreslått at mystiske «mørke flekker» som absorberer lys i Venus sin atmosfære kan være mikrober. Partiklene er av samme størrelse og har de samme lys-absorberende egenskapene som mikroorganismer funnet i jordens atmosfære, ifølge en tidligere pressemelding fra University of Wisconsin-Madison.

• Les også: En himmel full av bakterier

På overflaten skjer det kanskje også interessante ting. Noen av vulkanene kan fremdeles være aktive.

Skal falle igjennom atmosfæren

NASAs to nye ekspedisjoner til Venus heter DAVINCI+ og VERITAS. De er planlagt å starte i 2028 til 2030.

DAVINCI+ skal gjøre målinger av Venus sin tykke atmosfære.

Det er ikke så lett å lage landingsfartøy som tåler de ekstreme forholdene på Venus. Temperaturen er rundt 470 grader, og trykket er enormt. Det lengste et romfartøy har klart seg der er to timer.

For DAVINCI+ er det ikke landingen som blir viktig, men veien ned.

En sonde skal falle ned til overflaten, og sende fra seg informasjon om atmosfæren på veien. Dette skal bidra til å finne ut hvordan atmosfæren ble til og hvordan den har utviklet seg. Det skal også gi hint om det har vært vann på overflaten.

Sonden vil bli ødelagt kort tid etter landing.

På vei ned skal den måle nivåene av edelgasser og andre stoffer i lufta.

Forskjellige versjoner av edelgasser har ulikt opphav i planetens indre. Dermed kan forskerne nøste i hva som har skjedd på planeten.

Rare landformer

DAVINCI+ er oppkalt etter multikunstneren Leonardo da Vinci. På sin ferd skal sonden gjøre flere ting enn å måle stoffer i atmosfæren.

Sonden skal også målet trykket, temperaturen og vind mens den faller.

På vei mot overflaten skal det tas hundrevis av bilder av Alpha Regio, en eldgammel forhøyning i landskapet som er dobbelt så stort som Texas.

Alpha Regio er en såkalt «tesserae», landformer som kan være sammenlignbare med jordens kontinenter. Det kan tyde på at det var platetektonikk på Venus, skriver NASA.

Før sonden slippes skal romfartøyet gå i bane rundt Venus og studere overflaten.

Et instrument skal bidra til å finne ut hva det ukjente som absorberer ultrafiolett lys i skyene er for noe, skriver NASA.

Vil kartlegge hele planeten

Det andre prosjektet, VERITAS, skal også by på ny innsikt.

Ifølge NASA skal VERITAS kunne finne ut om det fortsatt er platetektonikk og aktive vulkaner på Venus. Prosjektet skal avdekke mer om Venus sin geologiske historie, og forsøke å svare på spørsmålet om hvorfor Venus er så forskjellig fra jorden.

Romfartøyet skal gå i bane rundt planeten og kartlegge Venus i detalj ved hjelp av toppmoderne radarutstyr. Det skal resultere i 3D-kart av overflaten.

Et instrument skal registrere infrarød stråling fra forskjellige typer bergarter, for å finne ut hva overflaten er laget av.

Forskerne er også interessert i det som er under overflaten. De skal måle den varierende styrken på gravitasjonsfeltet for å få et bilde av strukturen inni Venus.

Eksoplaneter

I tillegg til å få vite mer om Venus, vil ekspedisjonene ha betydning for forståelsen av eksoplaneter, mener forskerne. Eksoplaneter er planeter utenfor vårt solsystem.

Hvis det var levelige forhold på Venus i fortiden, kan det bety at lignende planeter er beboelige i dag, sier Giada Arney som jobber med DAVINCI+, i en pressemelding.

Les også:

Flaks at livet på jorda har overlevd