Venus er en planet som ofte kalles jordens søsterplanet - på grunn av deres lignende størrelse og plassering i solsystemet. Begge to har også en steinete overflate.

Men Venus er brutalt annerledes når det kommer til atmosfære. Atmosfæren er en tykk suppe av nesten bare karbondioksid, og temperaturen er over 420 grader i snitt.

Atmosfæren er så tykk at trykket på overflaten tilsvarer mer enn 900 meter under havet her på jorden. Det er mildt sagt ikke et særlig godt miljø for liv slik vi kjenner det.

En stor forskergruppe fra blant annet University of Cambridge har nå gjort et nytt funn om atmosfæren på Venus.

De har funnet en gass som egentlig ødelegges raskt i Venus' atmosfære: Fosfin, som består av fosfor og hydrogen.

– Det betyr at det må være noe som forsyner atmosfæren med denne gassen, og det er den spennende biten her, sier Stephanie Werner til forskning.no, etter å ha sett på den nye forskningen, publisert i tidsskriftet Nature Astronomy.

Hun er professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitet i Oslo, og forsker blant annet på eksoplaneter.

Og fosfin er en gass som nesten bare forbindes med den eneste type liv forskerne kjenner til: Det som finnes på jorda.

I den nye forskningsartikkelen går forskerne gjennom mange forskjellige mulige scenarioer som kan tenkes å produsere fosfin i de mengdene de har sett på Venus, men ingen av dem fungerer. Det er snakk om små mengder fosfin, men som fortsatt kan måles i atmosfæren.

Dette betyr at fosfin på Venus kan komme fra til nå ukjent liv, selv om dette er langt fra en bekreftelse på at det finnes liv på Venus.

Så hva betyr dette funnet av fosfin på Venus?

Fosfor

Fosfin (PH3) er altså en gass som består av fosfor og hydrogen, og er kjent som en svært giftig gass for blant annet mennesker.

Men fosfor er en av de sentrale stoffene som gjør liv mulig, og er et nødvendig grunnstoff i blant annet DNA.

På jorda er det visse typer mikroorganismer som produserer fosfin i miljøer som har lite oksygen. Dette kan være i myrer eller i kloakk, og flere forskergrupper har rapportert om mikroorganismer som produserer fosfin i laboratorieforsøk.

Og det kan være en såkalt biosignatur. Dette er et tegn eller spor på at det kan finnes liv et sted, for eksempel på en planet utenfor vårt solsystem.

Noen av de samme forskerne bak det nye funnet på Venus har tidligere beskrevet hvorfor fosfin er en interessant biosignatur, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Astrobiology i 2019.

Dette handler blant annet om den har en klar signatur som man kan oppdage ved å studere atmosfæren på avstand, og den kommer nesten bare fra liv - slik vi kjenner det her på jorda.

Fosfin brytes også raskt ned. Molekylene ødelegges av UV-stråling fra sola, og stoffet reagerer med andre molekyler og atomer i atmosfæren. Så en eller annen prosess må fortsette å lage fosfin, siden det er såpass mye at forskerne kan oppdage det fra jorda.

Og forskerne kan ikke utelukke at det er en form for liv.

Ikke lyn eller kosmisk stråling

– Dette er en tilfeldig oppdagelse, sier Werner til forskning.no. Hun har ikke vært med på den nye forskningen.

Forskerne ville teste ut metoder for å oppdage fosfin på planeter utenfor vårt solsystem, blant annet ved hjelp av neste generasjons teleskoper som NASAs James Webb. Det er mange forskjellige forskergrupper som jobber med å oppdage forskjellige biosignaturer på fjerne planeter, som du kan lese mer om på forskning.no

Ved hjelp av spektroskopi kan man se hva slags lys som blir tatt opp av visse molekyler og atomer, og fosfin har sin egen signatur. Forskerne brukte først James Clerk Maxwell-teleskopet på Hawaii, og da de fant spor etter fosfin, fikk de bekreftet funnet ved hjelp av et annet teleskop.

Stephanie Werner mener dette styrker funnet, og hun argumenterer for at dette virker som en solid studie.

Forskerne har undersøkt mange, mulige mekanismer: Blant annet kjemien som skjer i atmosfæren hvis det lyner eller reaksjoner som skjer på grunn av høyenergi-partikler fra sola. Men ingen av disse kan forklare fosfin-observasjonene som forskerne har gjort.

En annen mulighet er at fosfor-rike meteorer kan slå ned, men forskerne mener dette bare kan forklare en liten brøkdel av fosfin-gassen de har målt i atmosfæren.

De konkluderer med at det skjer noe på Venus som ikke kan forklares ut fra det vi vet i dag.

Nye oppdrag

Werner mener at dette kan være et godt argument for å sende nye oppdrag til Venus, for å faktisk gjøre nærmere undersøkelser av disse prosessene.

– Skylaget på Venus har lenge vært et interessant sted for å lete etter potensielle livsformer, sier Werner til forskning.no.

Selv om forholdene ved overflaten er svært ugjestmilde med våre standarder, er det mye bedre langt opp i skyene. Rundt 50-60 kilometer over overflaten er det langt mer levelig, med temperaturer rundt 30 grader og trykk som ligner på vår egen atmosfære.

Samtidig er forskerne klare på at liv i Venus' skylag som produserer fosfin foreløpig er en veldig spekulativ tanke.

Det kan også være at fosfin-gassen kan forklares med et hittil ukjent kjemisk kretsløp, eller noen annen form for kjemisk reaksjon som skjer under bakken eller i atmosfæren.

Det er flere foreslåtte oppdrag som kan utforske Venus' atmosfære, men de er foreløpig bare på planleggingsstadiet.

Dermed kan det bli svært spennende å se hva som skjer framover, og hvordan oppdagelsen av fosfin på Venus kan påvirke jakten etter mulig liv i solsystemet.

Referanse:

Greaves mfl: Phosphine gas in the cloud decks of Venus. Nature Astronomy, 2020. DOI: 10.1038/s41550-020-1174-4. Sammendrag

Les også

Solsystemet slik det egentlig ser ut