Flaks er en undervurdert årsak til mye.

For eksempel livet på jorda – som har klart seg i utrolige tre milliarder år.

En forsker ved Universitetet i Southampton i Storbritannia har nå puttet 100 000 tenkte jordkloder inn i en superdatamaskin. Han fikk den til å regne på hvor sannsynlig det er at livet på disse klodene skulle klare å overleve i drøyt tre milliarder år – slik det har gjort på kloden vår.

Sannsynligheten viste seg å være ganske liten.

Liv på andre planeter?

Studien som nettopp er blitt publisert i Nature-tidsskriftet Communications Earth & Environment, skal være den første der en forsker har simulert livets utvikling på flere tusen jord-lignende planeter samtidig.

Når vi har hatt så mye flaks her på jorda, spør forskeren seg om det kan være noen andre der ute i universet som har vært like heldige?

Har det eksistert liv på andre planeter, så er det overveiende sannsynlig at det har tatt kvelden, mener Tobby Tyrell, professor i geovitenskap.

Det har vært mye kaldere og mye varmere

Selvfølgelig handler det om klima.

Jorda og solsystemet vårt er sånn rundt 4,6 milliarder år gamle. Og i godt og vel 3 milliarder av disse årene har det altså eksistert liv på planeten vår.

I alle disse årene har klimaet vært sånn noenlunde levelig.

Det har vært både veldig mye kaldere og veldig mye varmere på jorda, enn det er i dag. Likevel har klimaet vært påfallende balansert, påpeker Tyrell.

Aldri ble det så kaldt og nedfrosset her at alt liv forsvant. Aldri ble det heller så varmt her at livet kokte bort.

Selv om det har vært på nære nippet.

Et mysterium

– Det vedvarende stabile og beboelige klimaet på jorda er egentlig et mysterium, sier den britiske professoren.

– Naboene våre Venus og Mars har ikke beboelige temperaturer, selv om Mars en gang har hatt det. Jorda har vært beboelig i flere milliarder år. Også i geologisk forstand er dét et ekstraordinært langt tidsrom.

For det er veldig mye som kunne ha tatt knekken på livet på jorda i løpet av alle disse årene.

• Vi kunne ha blitt truffet av enda større asteroider enn de som har truffet oss til nå.
• Enda kraftigere solstormer kunne ha truffet oss.
• Eller mest sannsynlig: En supervulkan kunne ha skapt enda mer død og ødeleggelse enn det de aller største vulkanene har gjort.

Masseutryddelsene

Fem eller seks store masseutryddelser har jorda vår opplevd de siste 500 millioner årene.

De har hver eneste gang tatt knekken på et sted mellom 75 og 90 prosent av alle arter på landjorda og i havet.

Altså det meste av liv.

En av de viktigste faktorene bak slike masseutryddelser later til å ha vært store endringer i jordas karbonsyklus.

Disse endringene ble ikke skapt av vanlige vulkaner. De ble satt i gang når det vokste fram det forskerne kaller store vulkanprovinser - på engelsk: Large igneous provinces. Begrepet ble lagd av den norske geologen Olav Eldholm på 1990-tallet, og publisert i Reviews of Geophysics. Han er i dag professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

Store vulkanprovinser finnes et par steder på jorda.

Størst av dem er antakelig området som kalles De sibirske trappene. I Sibir i Russland er flere millioner kvadratkilometer land blitt dekket med et flere kilometer tykt lag med lava. De kan ses idag på Google Earth.

Mest trolig var det dannelsen av De sibirske trappene som satte i gang den aller største masseutryddelsen vi kjenner til: perm-trias-utryddelsen for 252 millioner år siden.

Når tusener eller millioner av kvadratkilometer av jordskorpen påvirkes av varmen fra lava, så slippes det ut enorme mengder med drivhusgasser.

Da kan den globale oppvarmingen gå amok.

Havet tømmes for livgivende oksygen. Ved ekvator var temperaturen i havet under perm-trias-utryddelsen antakelig innpå 37 grader. Temperaturen i havet ble for høy for nesten alle arter.

Forskere jobber fortsatt med å forstå sammenhengen mellom utslippene fra store vulkanprovinser og masseutryddelser. Og noen forskere har kommet med helt andre forklaringer på masseutryddelsene. At den mest kjente for 66 millioner år siden, som satte spikeren i kista for dinosaurene, iallfall delvis skyldes en asteroide som kolliderte med jorda, er ikke særlig omstridt.

Få planeter klarte seg

Det Tobby Tyrell gjorde i studien sin var å bruke en superdatamaskin til å kjøre simuleringer av endringer i klima og liv på 100 000 tilfeldige jordlignende planter over en periode på tre milliarder år. For hver av de tenkte planetene med liv på, ble det igjen gjort hundre ulike simuleringer.

Overlevde livet på noen av planetene veldig lenge, slik det har gjort på jorda?

Eller var det heller slik at livet på flere av planetene holdt det gående en stund, før det bukket under?

Resultatet Tyrell fikk pekte klart i en viss retning:

Av de 100 000 planetene som alle hver fikk 100 sjanser på å overleve, var det bare på 9 prosent - det vil si på 8700 av planetene - at livet klarte seg i veldig lang tid, minst en av gangene.

– Det må iallfall delvis skyldes flaks at livet på jorda har klart seg så lenge, konkluderer Tyrell.

«Bare» 90 prosent ble utryddet

Hadde for eksempel jorda for 66 millioner år siden blitt truffet av en asteroide som var litt større enn den som landet på Yucatan-halvøya i Mexico og mest sannsynlig utryddet alle dinosaurer som ikke kunne fly, så kunne det ha betydd slutten for alt liv.

Enorme mengder med støv og svovel som ble virvlet opp i atmosfæren, global nedkjøling, voldsomme branner og en gigantisk tsunami klarte «bare» å utrydde tre firedeler av alle artene som den gangen levde på jorda.

Under dannelsen av De sibirske trappene og perm-trias-utryddelsen for 252 millioner år siden ble trolig «bare» 90 prosent av alle arter utryddet. Sånn kunne livet på jorda hangle videre.

Og etter hvert utviklet det seg en hel rekke nye arter. Blant annet vi mennesker.

I denne YouTube-videoen forteller forskeren ved Universitetet i Southampton om studien sin.

Forskning ved Universitetet i Oslo

Et av de fremste forskningsmiljøene på masseutryddelsene og spesielt på de store vulkanprovinsene er Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Det stemmer nok at det kan ligge mye flaks bak når livet på jorda har klart seg gjennom krise etter krise, sier Henrik H. Svensen, forsker ved CEED.

Om dette er en god nyhet – eller kanskje heller en dårlig nyhet – synes han det er vanskelig å svare på.

– Det er kanskje ubehagelig å vite at alt kan skje, når som helst. At vi er nødt til å klamre oss til det faktum at livet på jorda har overlevd på trass, i tre milliarder år.

Samtidig synes Svensen det er godt å vite at framtiden ikke er forutbestemt.

Det store spørsmålet nå, tenker han, er hva det vil få å si at vi mennesker griper inn og gjør så store endringer i hele jordsystemet.

UiO har satset på masseutryddelsene

Svensen og kollegene hans vet i dag en god del mer om de store masseutryddelsene på jorda, takket være den omfattende forskningssatsingen på akkurat dette ved Universitetet i Oslo.

– Tidligere forsto vi ikke hvor store miljøendringer vulkaner kan skape.

– Det er først de siste 20 årene at fortidens klima og miljø er blitt rekonstruert i såpass stor detalj. Vi kan nå si noe om endringer som har foregått på en tidsskala av noen få tusen år.

Ny kunnskap om store vulkanprovinser

– Nå er vi blitt ganske sikre på at framveksten av store vulkanprovinser, bare i løpet av kort tid, kan skape dramatiske endringer i hele jordas karbonkretsløp, forteller Svensen.

Dette er naturlige prosesser som endrer balansen i jordas karbonreservoarer. Svensen peker på at disse naturlige prosessene ikke er helt ulike den prosessen vi mennesker nå har satt i gang gjennom nettopp å hente opp store mengder karbon fra bakken og brenne det opp.

Referanser:

Pressemelding fra Universitetet i Southampton.

Toby Tyrrell: Chance played a role in determining whether Earth stayed habitable, Communications Earth & Environment, 2020.

Henrik H. Svensen: Stein på stein. På sporet av den største masseutryddelsen i jordens historie», Aschehoug 2018. Sammendrag

les også:

Forskere har oppdaget nok en masseutryddelse

De fem masseutryddelsene forskere kjente til får selskap av en sjette.

Les også:

Svalbard avslører den største massedøden

I en ny studie kommer norske forskere nærmere svaret på hva som hendte under den største utryddelsen av livet på jorda. Grunnstoffet fosfor kan ha spilt en viktig rolle.