Venus er i dag et utrivelig sted å være. Men forskere mener å kunne vise at planeten en gang har hatt et temperert klima og kanskje også flytende vann. (Illustrasjon: NASA)
Venus er i dag et utrivelig sted å være. Men forskere mener å kunne vise at planeten en gang har hatt et temperert klima og kanskje også flytende vann. (Illustrasjon: NASA)

Forskere tror Venus kan ha vært egnet for liv

Jordas naboplanet har ikke alltid vært like ugjestmild, ifølge eksperter.

Publisert

Venus er planeten som ligger nest nærmest sola i vårt solsystem og er jordas naboplanet. Denne naboen har noen likhetstrekk med kloden vår. Den har en fast overflate og en atmosfære.

Men en ferietur dit er ikke å anbefale.

Den tette atmosfæren består av 96,5 prosent karbondioksid og trykket på overflaten er 92 ganger høyere enn ved jordas overflate, ifølge Norsk Romsenter.

Mengden karbondioksid i atmosfæren gir også en svært sterk drivhuseffekt. Temperaturene kan komme opp i hele 460 grader.

Men det har ikke alltid vært slik, mener forskere. De tror temperaturene en gang kan ha ligget stabilt på mellom 50 og 20 grader, noe som betyr at det kan ha vært flytende vann på overflaten. Dermed oppfyller planeten et viktig kriterium for å kunne opprettholde liv.

Hvorfor Venus nå er blitt helt ulevelig, i alle fall for livet slik vi kjenner det på jorda, er fortsatt et mysterium.

Simulerte hav på Venus

Det er Michael Way og Anthony Del Genio fra The Goddard Institute for Space Science som står i spissen for denne forskningen, som nylig ble lagt fram ved en konferanse i Sveits.

Forskerne gjennomførte ulike simuleringer for å se om det kan ha vært et stabilt klima på planeten som gir de riktige forholdene for flytende vann, ifølge en pressemelding fra Europlanet society.

De lagde tre ulike simuleringer med utgangspunkt i det samme terrenget som Venus har i dag. Dermed la de til vann i ulike størrelser i simuleringene:

  • Et hav som var 310 meter dypt i snitt
  • Et tynt lag med vann på ti meter i dybden
  • Bakken på planeten inneholdt en liten mengde vann

Dette sammenlignet forskerne med to andre simuleringer med utgangspunkt i jordklodens terreng: en med et dypt hav, og en hvor hele planeten er dekket av vann.

I tillegg la de inn en gradvis økning i styrken fra solstråling, noe som ville påvirket de atmosfæriske forholdene på planeten.

Samtlige av simuleringene viste at Venus kan ha hatt stabile temperaturer på mellom 50 og 20 grader i rundt tre milliarder år, noe som gjør det mulig for flytende vann på planeten.

Det er egentlig helt utenkelig, fordi Venus ligger for nært sola og at alt vann ville ha fordampet.

Fra gode leveforhold til ekstrem varme

For fire milliarder år siden var Venus i ferd med å kjøles ned etter at planeten først tok form. Atmosfæren var full av karbondioksid, men i løpet av tre milliarder år ble drivhusgassen absorbert i mineraler på planetens overflate, skriver nettstedet iflscience.com.

For rundt 715 millioner år siden, mener Way og Del Genio at atmosfæren lignet på den som er på jorda vår.

Men etter dette, skjer det en voldsom endring.

Karbondioksidet som ligger låst inne i mineralene, blir sluppet ut i atmosfæren igjen.

Way og Del Genio mener dette kan forklares med en rekke hendelser. For det første har solas utstråling økt med omkring 30 prosent siden den ble dannet og fram til i dag, ifølge Store norske leksikon.

Det fikk vannet på planeten til å fordampe. Samtidig begynte planetens jordskorpe å bli varmere på grunn av den økende temperaturen på overflaten og bevegelser i planetens indre.

Dette kan igjen ha ført til at store mengder magma fløt opp mot overflaten og CO2 slapp ut fra de smeltede steinene. Magmaen kan ha størknet før CO2et kunne absorberes på nytt, som førte til at gassen hopet seg opp i atmosfæren.

Dermed har drivhuseffekten løpt løpsk og store deler av planetens overflate har endret seg.

Forskerne mener derfor at Venus egentlig ligger i en beboelig sone, altså ikke for nære sola, og at det er de geologiske endringene nevnt ovenfor, som har ført til det ulevelige klimaet.

Det kan bety at andre eksoplaneter – planeter som går i bane rundt andre stjerner – som tidligere har blitt vurdert som ulevelig fordi de ligger for nært sin stjerne, kan ha et temperert klima og flytende vann, mener Way.

Sterkere sol kan ha vært årsaken

I et intervju med nettstedet forbes.com, sier forsker Stephen Kane seg uenig i denne konklusjonen.

Kane, som er forsker ved University of California, tror ikke det er de geologiske hendelsene som har ført til den dramatiske endringen på Venus.

– Jeg er enig i at Venus godt kan ha hatt et temperert klima for en milliard år siden, men jeg er ikke enig i at endringene i planetens overflate forårsaket klimakatastrofen, sier han.

Han mener det er mer sannsynlig at solas økende utstråling førte til den dramatiske forandringen i planetens klima, som dermed kan ha påvirket planetens geologiske forhold.

Way og Del Genio understreker at det er mye de fortsatt ikke vet om forholdene på Venus. For eksempel vet de ikke hvor raskt Venus kjølnet etter å ha oppstått, og om det i det hele tatt kunne oppstå flytende vann på overflaten til å begynne med.