I september 2020 annonserte en forskergruppe at de hadde målt små mengder fosfin-gass i atmosfæren til Venus.

Dette er en svært giftig gass med store implikasjoner. Såvidt forskerne vet burde ikke denne gassen finnes i atmosfæren til Venus. Den brytes raskt ned i Venus' svært ugjestmilde klima, noe som betyr at noe må lage denne gassen kontinuerlig.

Det skjer noe på Venus som vi enda ikke forstår, og på jorden er fosfin nesten utelukkende produsert av mikroorganismer.

Enten så skjer det en eller annen kjemisk prosess eller lignende på planeten som forskere enda ikke vet om, eller så er det noe langt mer eksotisk. Ukjent liv på Venus kan ikke utelukkes, skriver forskerne i artikkelen. Du kan lese mer om dette funnet på forskning.no.

Foreløpig er dette bare målt med teleskoper her på jorden, og bedre målinger av atmosfæren kan gjøres av sonder som undersøker Venus-atmosfæren.

Og hvis man vil finne ut hva som egentlig skjer i skyene på Venus, må det sendes en sonde som kan ta prøver, ifølge astrobiologen David Grinspoon i en kommentar i Scientific American.

Hvis det faktisk er noe som lever i skyene på Venus, vil det være en verdensendrende oppdagelse, argumenterer Grinspoon.

Selv om det er svært tidlig, er det flere spekulative ideer om hvordan liv på Venus kan se ut.

Venus er annerledes

Selv om Venus kalles jordens søsterplanet, henger dette sammen med størrelse og plassering i solsystemet.

Atmosfæren er noe helt annet, og overflaten er en ekstremt tørr ørken med en temperatur på over 420 grader. Temperaturen synker etterhvert som man beveger seg opp i skyene, og rundt 50-60 kilometer over bakken er det langt mer levelige temperaturer for liv slik vi kjenner det.

Det er så lite vann i atmosfæren på Venus at luftfuktigheten der tilsvarer 0,07 prosent ved 24 grader.

Til sammenligning synes vi mennesker at mellom 50-70 prosent luftfuktighet er behagelig, ifølge Store Norske Leksikon.

Samtidig er det så mye etsende svovelsyre i atmosfæren at det ikke finnes noe miljø i naturen på jorda som kan sammenlignes med det som finnes på Venus.

På jorda finnes det for eksempel svært sure (mye syre) miljøer i Dallol i Etiopia, hvor det også finnes liv, men dette er fortsatt langt unna svovelsyren som finnes i skyene på Venus.

Her er konsentrasjonene så store at nesten hva som helst av biologisk materiale fra jorda ville blitt ødelagt på sekunder, ifølge en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Astrobiology.

– Dette er ikke sammenlignbart med noe man finner på jorda, sier Håkon Dahle til forskning.no. Han er forsker ved institutt for biovitenskap ved UiB, og har blant annet undersøkt organismer som lever i ekstreme miljøer på jorda.

Dahle har tidligere skrevet om ideer om utenomjordisk liv på forskning.no.

forskning.no har tatt en titt på et forslag om hvordan livet på Venus kan se ut, presentert i artikkelen i Astrobiology.

Liv i dråper i skyene?

Forskeren Sara Seager ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) var med på å lede arbeidet med den nye fosfin-studien, og hun har også gjort en øvelse i hvordan man kan se for seg en livssyklus på Venus.

Dette er hypotetisk, og absolutt ikke en beskrivelse av hvordan liv er på Venus, men hvordan det kanskje kan se ut.

Forskergruppen ser for seg noe de kaller mikrober, som lever i skylaget på Venus. Disse cellene må være bygget opp på en helt annen måte enn livet på jorda, siden livet her ikke tåler forholdene på Venus.

Forskerne ser for seg at hele livsløpet skjer høyt over bakken, og selve levemiljøet finnes inne i dråper med væske i skyene. Livsformene trenger væske rundt seg for å ikke tørke ut i den tørre atmosfæren.

Etterhvert som disse dråpene faller ned i varmere og varmere klima, tørker de ut. Da må mikrobene også gå inn i en slags beskyttet, uttørket tilstand, som forskerne kaller sporer.

Disse sporene kan sirkuleres opp igjen i høyere deler av atmosfæren, og syklusen kan begynne på nytt.

Forskerne beskriver også at de hypotetisk sett kan ha en fotosyntese-variant, siden sollys er svært tilgjengelig på Venus. De går også gjennom eventuelle næringstoffer som er tilgjengelige der.

Vanskelig å definere

Håkon Dahle har sett på dette forslaget, og han mener det er gode argumenter, men at det er grunnleggende vanskelig å skulle beskrive hypotetisk liv i et helt annet miljø enn på jorda.

– Det er verdt å prøve så hardt man kan for å prøve å lage en arbeidshypotese som sier noe om hvordan livet kan være der.

Samtidig er han klar på at definisjonen på liv er såpass uklar at det er vanskelig å vite hva man leter etter. Må det i det hele tatt ligne på celler som har noe som ligner på DNA? spør Dahle.

– Man trenger rett og slett fantasi. Sannsynligheten er kanskje ganske stor for at liv andre steder i universet vil være noe vi ikke har forestilt oss.

Og hvis man skal finne mulig liv i skylaget på Venus, må det kanskje sendes sonder dit som kan lete.

Sonde til Venus?

Venus har ikke fått samme oppmerksomhet som for eksempel Mars, og langt færre sonder har blitt sendt inn i atmosfæren der sammenlignet med den røde planeten.

En av årsakene er at miljøet på Venus er så vanskelig. Sovjetunionen sendte flere landere til overflaten, men de har aldri overlevd mer enn to timer der. Venera 13 sendte tilbake bilder og målinger fra overflaten i 1981.

Det er også dyrere og vanskeligere å dra dit enn for eksempel til Mars. Å reise utover i solsystemet krever mye mindre energi. Du kan lese mer om hvordan en reise til Mars egentlig foregår på forskning.no.

En reise til Venus innebærer en reise innover i solsystemet, siden den er nærmere solen enn jorden. Denne innebærer også at en romsonde må sakkes ned for å nå Venus.

Romforsker Pål Brekke ved Norsk romsenter sammenligner det med å prøve å bevege seg på karusell som spinner rundt. Hvis du skal gå inn mot midten av karusellen, må du kjempe deg innover. Hvis du går utover, trenger du nesten ikke bruke energi i det hele tatt.

Brekke er med på å velge hva slags vitenskapelige oppdrag som skal prioriteres i Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA).

Han forteller at ESA skal bestemme neste år om de skal gå for et nytt Venus-prosjekt. Det foreslåtte prosjektet kalles Envision, og består av en sonde som skal gjøre radar- og atmosfæriske målinger.

Den har en planlagt oppskytning i 2032, hvis det blir noe av.

– Det er ikke lett å snu om og forskyve prosjekter flere år, sier Brekke om mulige, framtidige oppdrag til Venus.

Samtidig sier Brekke at det nye funnet sannsynligvis vil gjøre oppdrag til Venus mer interessant igjen, men at det fortsatt er usikkert om ESA vil bruke budsjettet til å prioritere for eksempel dette oppdraget foran andre prosjekter.

Foreslåtte oppdrag

Samtidig er det flere andre, foreslåtte Venus-turer i framtiden. En av disse er NASAs Davinci, en sonde som vil undersøke atmosfæren på vei ned mot overflaten. Om denne skal opp, vil også bestemmes i 2021.

En annen kandidat er Shukrayaan-1, en sonde fra den Indiske romorganisasjonen. Den vil kanskje ha med seg en ballong som kan undersøke Venus-atmosfæren i framtiden, men sondens skjebne er ikke avgjort enda.

Sovjetunionen var de første som landet på Venus, og lederen for den russiske romfartsorganisasjonen hevdet nylig at Venus er en russisk planet, ifølge Business Insider.

Russland har planer om et nytt Venus-oppdrag, kalt Venera-D. Denne vil heller ikke fly før om en del år, hvis den blir noe av. Du kan lese mer om denne sonden på Wikipedia.

Nå er spørsmålet om noen av disse Venus-oppdragene blir noe av, og hvor lang tid det vil ta før vi får mer kunnskap om fosfin-funnet på Venus.

Les også

Forskere skannet 10 millioner stjernesystemer med teleskop, men fant ingen tegn til romvesener