Annonse
Det er forskjell på noen og alle. Derfor stemmer ikke meningsmålinger alltid overens med det som blir resultatet etter et valg.

Når noen er bedre enn mange

PODCAST: – Jeg har et nært og intimt forhold til konfidensintervaller, sier valgforsker Johannes Bergh.

Publisert

Nesten uansett hva vi undersøker, er det sjelden vi har mulighet til å sjekke absolutt alt og alle. Det er rett og slett for ressurskrevende. Vi blir nødt til å nøye oss med noen. Og det at vi lar noen representere alle, får nødvendigvis konsekvenser hvor sikre vi er på resultatene våre.

I denne episoden av statistikk-podkasten Nakne Tall snakker statistiker Jo Røislien med samfunnsviter og valgforsker Johannes Bergh om det å plukke ut et utvalg fra den store helheten av det vi vil studere, usikkerheten som det medfører og hvordan denne bør kommuniseres.

Om Nakne Tall

Nakne Tall er en podkast om statistikk. Hvordan kan man bruke tall til å forstå hvordan verden henger sammen? Statistiker Jo Røislien inviterer kjente forskere og formidlere til samtaler med utgangspunkt i sentrale statistiske begreper og fenomener.

Podkasten består av ni episoder, og ligger gratis tilgjengelig på Spotify, Apple Podcasts og andre platformer. Nakne Tall er utviklet av Jo Røislien og produksjonsselskapet Teddy, og produsert av Universitetet i Stavanger.

Populasjoner og utvalg

Et utvalg er noen, mens populasjonen er alt og alle du vil studere, om det er mennesker, tabletter, fisk i havet eller lønnsutbetalinger. Og for at et utvalg skal kunne si noe om alle, så må utvalget være så likt hele populasjonen som mulig. Utvalget må være representativt for den helheten det er ment å skulle si noe om.

– Det å få tak i et representativt utvalg er overraskende vanskelig, sier statistiker Jan Terje Kvaløy i podcastens faste ekspertpanel.

 At utvalget er stort hjelper dessverre ingenting. Et utvalg på to millioner kan være dårligere enn et utvalg på tusen, dersom det siste er mer representativt for helheten.

Det at vi ikke har studert alle, gir også en usikkerhet i tallsvarene våre, og denne usikkerheten må vi rapportere så sannferdig som mulig. Heller enn å bare presentere ett tall som svar på undersøkelsen, regnet ut fra akkurat det utvalget vi tilfeldigvis hadde, vil forskere derfor ofte helst rapportere et intervall det er sannsynlig at den sanne tallverdien befinner seg innenfor.

Få med deg ny forskning

 

Powered by Labrador CMS