Sammen med sin kollega Svein Jacobsen ved Institutt for fysikk ved Universitetet i Tromsø jobber Frank Melandsø med å utvikle en kodeleser basert på ultralyd for den nye generasjonen strekkoder. Det er denne ideen og leseprinsippet Melandsøs nyetablerte firma har tatt patent på i Norge, USA, Europa og Japan.

Og, etter hvert som strekkodene blir mer og mer utbredt og får stadig nye bruksområder, får ideen til de to forskerne stadig større verdi. Ergo, klarer de to forskerne å utvikle en rasjonell og billigere kodeleser, kan gevinsten bli stor.

- Vi har i alle fall tro på ideen. Dessuten er det utfordrende og spennende å forsøke og utvikle denne teknologien, sier Frank Melandsø.

Patent løsning

Årsaken er at en ny kodestandard er på trappene. Dagens strekkoder er én-dimensjonale og leses vanligvis av en laserstråle, for eksempel når du handler i butikken. Den nye standarden er en to-dimensjonal datamatrise. Det gir flere muligheter.

- For å lese av dagens strekkoder trenger man en viss orientering i forhold til laserstrålen. Det trenger man ikke for å lese de nye kodene. Dessuten kan de lagre mer informasjon, og ikke minst, de kan skjules, sier Frank Melandsø.

Det siste er viktig av to årsaker. Det er gull verdt av sikkerhetsmessige hensyn, men det har også sine kosmetiske fortrinn.

- I dag finnes det lesere som ved hjelp av videokamera kan lese slike synlige to-dimensjonale koder. Det finnes ikke lesere av skjulte koder. Vi har tatt mål av oss å lage en slik leser basert på ultralyd, forteller den prisbelønte forskeren.

Uendelige muligheter

Bruksmulighetene er mange, ifølge forskeren. Firmaet ble kontaktet av et amerikansk firma på slutten av fjoråret. Da gjaldt det flyindustrien. Amerikanske flyselskaper har nemlig problemer med at deler som blir kassert som skrapjern, blir plukket opp og solgt inn i systemet igjen.

- Ulykker har blitt påvist av den grunn, sier Melandsø.

Også i oljeindustrien kan en ultralydleser gjøre underverker. Særlig rør og borestrenger dekkes fort av skit, men en leser basert på ultralyd kan likevel lese strekkodene, forklarer professoren. Han sier videre at de har som mål å utvikle sensorer som også kan lese ørsmå koder.

- Et bruksområde kan da være inni bankkort som et ekstra sikkerhetsmoment.

Laboratoriemodell

Men for at slik kodeleser skal slå gjennom, trenger det ikke å være tilstrekkelig at leseprinsippet er nytt og videreutviklet, en slik leser må gjerne kunne produseres billigere.

- Det er utfordringa. Nå er vi derfor i gang med å lage en laboratoriemodell som viser at ideen fungerer. Dette er spennende. Vi har kastet oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes kan vi selvfølgelig ikke gi, sier Tromsø-forskeren.

Han forteller også at de har blitt positivt mottatt av instituttet hvor prosjektet er definert som oppdragsforskning.

- Jeg har god tro på at vi skal få det til, ikke minst på grunn av Svein Jacobsens mangeårige erfaring med mikrobølgeteknologi. Vi er likevel et lite firma, og er avhengig av en god porsjon flaks, samt å finne de riktige støttespillerne.