Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vil et Vinter-OL i Tromsø i 2018 være bra for næringslivet i regionen og lønnsomt for landet? Hva er verdien av OL for næringslivet regionalt og for samfunnet som helhet?
Dette er hovedspørsmålene som forskerne Frank Olsen og Mikko Moilanen ved Norut Tromsø behandler i rapporten ”OL i Tromsø i 2018 – effekter for næringslivet”, som ble offentliggjort i dag.
1 570 nye arbeidsplasser etter OL
Forskernes beregninger tyder på at OL skaper arbeidsplasser både i utbyggingsfasen og etter OL. Den samfunnsøkonomiske gevinsten for Norge kan være på 10,7 milliarder 2008-kroner, gitt at det er ledig kapasitet i økonomien.
OL i Tromsø kan føre til nye arbeidsplasser etter OL tilsvarende 1 250 sysselsatte i reiselivsnæringen og 320 sysselsatte innen kompetansebedrifter og forretningsmessig tjenesteyting, mener forskerne.
De nye kompetansearbeidsplassene vil hovedsakelig komme i byen Tromsø.
De nye reiselivsarbeidsplassene kan trolig komme i hele landsdelen og også i distriktene, ifølge rapporten.
Utbyggingsfase
Utbyggingsfasen fører til et økt sysselsettingsbehov tilsvarende 12 300 sysselsatte i løpet av perioden 2008-2018, hovedsakelig innen bygg og anlegg, mener forskerne.
I toppåret 2016 vil behovet for arbeidskraft innen bygg og anlegg være i underkant av 1 600 personer. Dette tilsvarer 30 prosent av de sysselsatte i sektoren i Troms fylke i dag, skriver de.
På grunn av fleksibiliteten i bygg- og anleggsbransjen er det liten fare for at utbyggingsaktiviteten vil føre til et sterkt prispress i bransjen, hevder forskerne.
De har brukt den såkalte PANDA-modellen for å beregne sysselsettingseffekter av et eventuelt OL i Tromsø i 2018. Dette er en beregningsmodell som benyttes til å analysere effekter på næringsliv, verdiskaping og sysselsetting på regionalt nivå.
