Hvem som sitter helt på topp i et firma er blitt viktigere og viktigere de siste 60 årene, i det minste for dem som har penger investert i bedriften. Det viser en gjennomgang av hvordan aksjemarkedet har reagert på 240 uventede dødsfall i store amerikanske bedrifter siden 1950-tallet.

Responsen går begge veier. Når en høyt ansett toppleder dør, faller aksjekursen brått. Men når den som dør er kjent for å levere dårlige resultat, stiger aksjekursen like fort, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Strategic Management Journal.

Sterkere effekt i moderne tid

Både økningen som følger med døden til en dårlig likt toppleder og nedgangen som følger døden til noen som er bedre ansett er blitt større etter hvert som årene har gått.

Nyhetene om at den populære Apple-sjefen Steve Jobs døde gjorde det enorme teknologiselskapet mindre verdt på kort tid, ifølge The Guardian. Da den 95 år gamle toppsjefen i sukkertøy-firmaet Tootsie Roll Industries døde i januar i 2015, ble firmaet verdt 140 millioner mer på et par dager, ifølge Business Insider. 

– Markedsresponsen er større i senere tid, sier Craig Crossland, førsteamanuensis ved Notre Dames Mendoza College of Business, i en pressemelding.

• Les også: – Kjønnsforskjeller i ledelse er en myte

De 240 topplederne artikkelen tar for seg var alle sjefer i store firma, med en gjennomsnittsverdi på 1,3 milliarder dollar. I løpet av 60 år finner forskerne en stor endring i hvor mye en toppleders død påvirker aksjekursen. Et dødsfall helt på topp påvirket markedsverdien til et firma fem prosent mer i snitt i 2009 enn det gjorde i 1950.

Forskerne mener at dette skyldes at moderne toppsjefer har mye større mulighet til å utvise skjønn når de gjør jobben sin, og at de derfor oppfattes som å ha enda mer å si for et firmas suksess enn de gjorde for 60 år siden.

Kjempelønninger kan gi høyere aksjekurs

Aksjemarkedets besettelse med toppledelse er et velkjent tema innen økonomien. I 2008 viste økonomene Scott Schaefer og Rachel M. Hayes hvordan lønnen til toppledere kunne brukes til å manipulere aksjekursen.

De mente markedet tar det for gitt at ledelsen i en bedrift blir verdsatt riktig, og man kan derfor få en middelmådig eller dårlig toppleder til å virke verdifull ved å gi dem kjempelønninger. 

Dersom et firma lønnet en toppleder dårligere enn konkurrenten, gikk det ut over aksjekursen deres, selv om resultatene firmaene kunne vise til var forholdsvis like, ifølge økonomene.

Mener firmaene bør ha neste leder klar i forkant

Uansett om topplederen er dårlig eller god, viser gjennomgangen av hvordan dødsfallene deres påvirker aksjekursen til et firma at de blir stadig viktigere. Det betyr at store firma alltid bør ha arverekkefølgen klar, ifølge forskerne bak den nye studien. 

• Les også: Algoritmer kan være tikkende finansbombe

– Store svingninger i en bedrifts markedspris, som kan være ganske destabiliserende, kan muligens bli begrenset hvis markedet vet mer om hvem som er den neste i rekken dersom en toppleder forlater stillingen uten forvarsel, mener Crossland.

Referanse: 

Timothy J. Quigley m.fl.: Market Reactions to Unexpected CEO Deaths, 1950 - 2009. Strategic Management Journal, 2016; DOI: 10.1002/smj.2504