Gasellebedrift er betegnelsen på en bedrift som vokser raskt.

Jarle Bastesen ved Norges Handelshøyskole har forsket på de som ble kåret til gaseller av Dagens Næringsliv i årene 2003 til 2006. Dette var en god periode i norsk næringsliv, før vi fikk en finanskrise som nådde klimaks høsten 2008.

I doktorgraden sin har Bastesen undersøkt hvordan det gikk videre med gasellebedriftene inn i finanskriseperioden.

Noen gaseller klarte seg veldig bra, andre ikke. Avhandlingen viser at mye av veksten rett og slett kan forklares med markedssvingninger og økt etterspørsel, eller tilfeldigheter. Men bedriftene som fortsatte å vokse, hadde også andre kjennetegn.

Kun 3,8 prosent er gaseller

For å finne ut hva som kjennetegner hurtigvoksende bedrifter, har Bastesen sammenliknet de norske gasellene med alle de andre norske bedriftene. Det var totalt 3 595 bedrifter som møtte kriteriene for å bli kåret til gaseller i den aktuelle treårsperioden.

Gasellebedriftene utgjør bare 3,8 prosent av alle de nærmere 95 000 norske bedriftene.

I neste omgang sendte han spørreskjema til et utvalg av bedriftene. Dermed kunne han få mer konkrete svar på hvordan gasellene organiserer seg og bruker nettverk. Deretter så han på hvordan det gikk med disse bedriftene etter de gode tidene.

Buffer og organisering

– De som klarer seg i møte med finanskrisen, har bygget opp en finansbuffer. Det er naturlig, for i nedgangstider vil bankene bli mer restriktive med lån. Selskaper med buffer vil kunne investere for å satse videre og utvikle seg, sier Bastesen til NHH Bulletin.

Bedriftene som fortsetter veksten etter 2007, har jobbet bevisst med intern organisering i vekstperioden.

Finansiell buffer og god intern organisering slår ut uavhengig av bransje og lokalisering, som Bastesen har kontrollert for.

Nisjer

Det å ha etablert seg i en markedsnisje er svært viktig.

– De som har funnet en egen nisje med mindre konkurranse, har lykkes i større grad. De har funnet noe som er unikt, og det virker naturligvis bra. Det er ikke noe hokuspokus funn, det sier seg selv.

– Hva gjør at noen finner nisjer, mens andre satser tradisjonelt?

– Mange ansatte forlater en bedrift fordi de ser at det er muligheter i et marked. De har kanskje foreslått internt at bedriften bør endre satsingen, men får ikke medhold og hopper av. De ser behovet og griper muligheten. De er ikke nødvendigvis så innovative, slik vi tradisjonelt oppfatter begrepet.

Innovasjon ingen direkte driver

Å finne en nisje kan være innovativt i en mer utvidet forståelse av begrepet, mener Bastesen, som sier at satsing på innovasjon for å utvikle nye produkter og tjenester, ikke direkte slår ut på vekst.

– Det å finne nisjer eller nye løsninger for markedet kan også karakteriseres som innovativt. Poenget er at de har funnet lommer i markedet som de klarer å utnytte.

– Hvor betyr ledelse for gasellebedrifter?

– En godt sammensatt ledergruppe med folk som har vært med på opp- og nedturer, spiller en vesentlig rolle. Det har positive effekter for blant annet for eksportrettede bedrifter og intern organisering.

Har bedriften din gasellepotensial?

Jarle Bastesen gir råd basert på resultatene fra forskningen sin:

• De bør alliere seg med folk med erfaring. Ikke tro at en har alle svarene alene, søk råd, få med flinke folk i ledelse og styre. – De gründerne som tror de kan alt best selv, vil få problemer med å lykkes i det lange løp. Ta med flinke folk og spill på dem.
• Bygg nettverk og samarbeid med andre. – Gasellebedrifter er mye flinkere enn andre til å ha gode nettverk og samarbeidspartnere. Det er også en utfordring, for det å samarbeide godt med andre krever mye av organisasjonen.
• Da er det neste å etablere en mer solid organisasjon internt. – Bygg den organisasjonen du tror du trenger i morgen. Gjør det i dag, slik at det ikke blir kaos internt.
• – Hold orden i sysakene: regninger, lønninger, arbeidsgiveravgift også liknende bør betales i tide. Gi folk ansvar. Noen starter opp fordi de har stor drivkraft.
• Du må ha fokus på å løse kundens problem. Bedrifter som har vokst i tøffere tider, er svært kundeorienterte. Fokus er på kundens behov. De tenker «hva kan vi gjøre for kunden, hvilke problemer kan vi løse?».
• – Noen har sagt at «hemmeligheten ved suksess er hardt arbeid. Det er derfor det er en hemmelighet for de fleste». Å få til god og langsiktig vekst er hardt arbeid. 

Slipper ikke grepet

Mange bedrifter som er eid og drevet av en gründer, får problemer hvis vedkommende tviholder på all kontroll.

– Ofte kan de være lurt å gi fra seg kontroll og få inn folk med bedre og andre erfaringer. Gründere er ofte kreative, står på og kan feltet, men er kanskje ikke like god til å drive firmaet, sier gasellespesialisten.

Det går dårlig med en del bedrifter, fordi eieren ikke ønsker å slippe grepet.

Skaper arbeidsplasser

Bastesen mener studiene av gasellebedrifter spesielt interessante fordi disse bedriftene skaper jobber i arbeidsmarkedet. Det er ikke alle bedrifter som er interessert i vekst, og dermed heller ikke i å skape flere arbeidsplasser.

– Ta en frisørsalong. Det er ikke sikkert de vil ha en kjede. De ønsker å ha et par ansatte og drive med det så lenge de har en grei inntekt. Slik er de aller fleste bedriftene. De er «melk og brød-selskaper» som ikke har intensjon om å bli større.

Gasellebedriftene er blant de som skiller seg ut.

– De skaper faktisk mange arbeidsplasser. De får flere oppdrag, de treffer et marked og da må de ansette flere folk. Slike bedrifter er vesentlige for økonomien. Derfor er det viktig å finne ut av hva som gjør at de lykkes.

Forskningsrådet, som finansierte doktorgradsprosjektet til Bastesen, mener gasellebedriftene er viktige drivere for å skaffe flere arbeidsplasser og er med på å restrukturere industriene.