Hvis læreren bestemmer at Per skal danse og Lise skal spille trommer, blir det enklere for åttendeklassingene når det gjelder kjønn, seksualitet og identitet – enn om ungdommene får velge selv.

Aktiviteter styrt av læreren begrenser elevenes frihet til å velge musikkrepertoar.

Samtidig gir begrensningen elevene mulighet til å prøve seg på ulike uttrykk.

– Det er grunn til å stille spørsmål ved om det alltid er av det gode at musikkundervisningen skal være på elevenes premisser, sier førsteamanuensis Silje Valde Onsrud ved Høgskolen i Bergen.

- Det er jo så femi

Hun forteller at når 13-åringer får bestemme i musikkundervisningen, er de ganske strenge med hva de tillater hverandre å gjøre rundt kjønnsroller.

Det er en viss grad av homofobi blant guttene, og en angst for ikke å bli oppfattet som tilstrekkelig heterofil. Eller at jenter sier til gutter at: «Hallo, du kan ikke gjøre sånn, det er jo så femi!».

– Det virker som om jentene står mye friere og ikke opplever det samme presset som guttene, understreker Onsrud.

Jenter som spiller i band, oppfattes som kule. Mens gutter som danser eller synger popballader, får ikke samme beundring og status. Det er særlig for guttene at kjønn og seksualitet står på spill.

For jentene handler det mer om status – å få anerkjennelse for kunnskaper og ferdigheter, og særlig å vise overfor guttene hvor gode de er til å danse.

Gutter i dameklær

Onsrud har fulgt fire ulike undervisningsopplegg på ungdomsskolenivå: klassekonsert, opplæring på bandinstrumenter, rytmelære i hip-hop og en tverrfaglig scenisk oppsetning.

I oppsetningen er det fire gutter i tiendeklasse som har en parodi på Spice Girls. De er overdrevet sminket, har på dameklær og bruker et utpreget feminint kroppsspråk på scenen. Det er åpenbart ganske flaut for en ungdomsskolegutt.

Kjønnsteoretikeren Judith Butler hevder at parodien kan rokke ved vante og stereotype kjønnsoppfatninger, og dermed utfordre våre forestillinger om hva mann og kvinne er for noe.

Ildprøven

Onsrud ser mer på Spice Girls-parodien som en slags ildprøve, der jentene utfordrer de populære guttene for å se om de er trygge på sin maskulinitet. Dersom guttene tar utfordringen, så øker sexappealen.

Men det samme gjelder ikke hvis de mer anonyme guttene tar på seg dameklær.

Mange studier av populærmusikk ser kun på det ferdige produktet, og tolker kjønn basert på dette. Onstad ser i tillegg på hva som skjer på veien mot målet.

Hun vil vise kompleksiteten i hvordan kjønn iscenesettes blant ungdomsskoleelever.

– Eksemplet med guttenes Spice Girls-parodi viser at jentene utfordrer guttenes maskuline identitet og ser om de består ildprøven.

– Det aspektet ville jeg ikke sett, dersom jeg kun så guttenes parodi fra benkeraden. Intervjuer i etterkant avslører at det også skjer ting i kulissene, påpeker Onsrud.

Vegrer seg for trommespill

Alle elevene skulle gjennom samme opplæring på bandinstrumenter. Når jentene skulle prøve trommesettet, var det mange som vegret seg.

Blant guttene var det mange som ikke fikk det til, men de dæljet desto hardere på trommesettet.

Onsrud mener jentenes vegring kan ha med at de ikke har sett så mange kvinnelige trommeslagere og at de kanskje føler en slags fremmedgjøring.

– Men det kan også forklares med en flink pike-tendens der mange jenter ikke vil gjøre noe før de er helt sikre på å få det til. De har litt mer å bevise, siden de oppfatter trommer som guttenes arena.

Trygghet og identitet

Onsrud mener ikke at alt ved musikkundervisningen i ungdomsskolen kan forklares ut fra kjønn, men at kjønnsperspektivet også avslører andre forhold.

– Til syvende og sist handler det om å skape trygghet i klasserommet. Det er ikke bare kjønn som står på spill, men også identitet.

– Det å bli inkludert og akseptert er veldig viktig når man nettopp har begynt på ungdomsskolen, understreker Onsrud.

Hun mener at musikklærere bør være bevisst på at valg av repertoar kan enten forsterke oppfatningene elevene har av kjønn, eller utfordre disse. Begreper som maskulinitet og femininitet kan romme mer enn det tenåringene er bevisst på.

– Det kan gi grunnlag for vidsyn og raushet i forhold til at noen er litt annerledes. Og samtidig gi elevene et trygt rom der man kan utforske ulike roller og kjønnsuttrykk uten at status eller seksualitet står på spill, avslutter Onsrud.

Referanse:

Silje Valde Onsrud: Kjønn på spill – kjønn i spill. En studie av ungdomskoleelevers musisering, Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen 2013. Onsrud er ansatt på Musikkseksjonen ved Høgskolen i Bergen.