Film-propaganda for et moderne Europa

Europeiske filmskapere skulle overbevise europeerne om å godta Marshall-planen etter andre verdenskrig. En av filmene handlet om vannkraftproduksjon på Sunndalsøra.

Publisert
Plakat for å fremme et forent Europa etter andre verdenskrig. Plakaten er laget av Economic Cooperation Administration (ECA) som fremmet Marshall-planen i Europa. (Foto: Wikimedia Commons)
Plakat for å fremme et forent Europa etter andre verdenskrig. Plakaten er laget av Economic Cooperation Administration (ECA) som fremmet Marshall-planen i Europa. (Foto: Wikimedia Commons)

Marshall-planen

Marshall-planen fikk navnet etter den amerikanske utenriksministeren George C. Marshall.

Offisielt navn var «European Recovery Program» (ERP).

I Europa ble Marshall-planen etablert som «Economic Cooperation Administration» (ECA).

ECA hadde hovedkontor i Paris, og kontor i hovedstedene i alle land som ble inkludert i Marshall-planen.

Propagandafilm i Marshall-planen

Noen av filmene hos Deutsches Historisches Museum:

The Shoemaker and the Hatter (1950), populær og prisvinnende britisk animasjonsfilm. Filmskaperne laget senere animasjonsfilm av George Orwells Animal Farm.

Village Without Words (1950), italiensk dokumentarfilm. Filmen er et illustrerende eksempel på propagandafilmene i Marshall-planen.

Filmografi for Marshall-planen.

Marshall-planen var et økonomisk hjelpeprogram som USAs regjering tilbød alle land i Europa og Sovjetunionen etter krigen.

Spania, Finland, Sovjetunionen og de øst-europeiske landene sa nei. 18 vesteuropeiske land takket ja til hjelpen som besto av lån, gaver og utstyr til industri og landbruk.

Marshall-planen ble satt ut i livet i 1947 og ble først møtt med kritikk – særlig fra kommunister, den katolske kirke og konservative tradisjonalister. De fryktet utnytting av arbeiderne, glorifisering av forbruk og at tradisjoner skulle gå tapt.

En storstilt informasjonskampanje ble derfor iverksatt i Europa.

Godt betalt filmarbeid

– Filmskapere fra mange europeiske land ble engasjert til å lage kortfilmer for å promotere Marshall-planen, forteller førsteamanuensis Maria Fritsche ved Institutt for historiske studier ved NTNU.

– De laget omtrent 200 kortfilmer, og fikk godt betalt. Tanken var at europeiske filmskapere ville overbevise bedre enn amerikanske filmskapere.

Fritsche er filmhistoriker og forsker på kampanjefilm for Marshall-planen.

– Hvert land som var med i Marshall-planen, distribuerte filmer i sitt land. De fleste filmene ble dubbet og vist i flere land, fortsetter Fritsche.

Film om fakta

De fleste filmene var dokumentarfilmer og ble vist som forfilm på kino, i skoler, organisasjoner og ved andre sammenkomster.

– Men det var også noen animasjonsfilmer og noen få fiksjonsfilmer. Dokumentarfilm var billigst og raskest å lage, og framsto som «sannere» fordi de tilsynelatende rapporterte om fakta, sier Fritsche.

Mobile filmvisninger brakte filmene til avsidesliggende landsbyer og lokalsamfunn for å vise dem på torg og markeder. Det var populært.

Plakater, radio, aviser og utstillinger ble også brukt. Informasjonskampanjen hadde ulike programmer for folk flest og for myndighetene.

Gjennombrudd for norsk vannkraft

Europeiske land som sa ja til hjelp fra USA etter andre verdenskrig. Røde søyler indikerer omfanget av økonomisk hjelp til landene. (Foto: (Illustrasjon: Wikimedia Commons))
Europeiske land som sa ja til hjelp fra USA etter andre verdenskrig. Røde søyler indikerer omfanget av økonomisk hjelp til landene. (Foto: (Illustrasjon: Wikimedia Commons))

Norsk-svenske Lauritz Falk laget filmen Breakthrough (Gjennombrudd) i 1950, den eneste norske filmen i kampanjen. Falk var regissør, skuespiller, sanger og billedkunster. Han var også involvert i norsk motstandsarbeid under krigen.

Breakthrough er 18 minutter lang og handler om vannkraftproduksjonen i Aura kraftverk på Sunndalsøra. De fleste filmene i kampanjen for Marshall-planen var på om lag 10 minutter.

Breakthrough viser at Norge kunne produsere elektrisitet og at Norge kunne eksportere elektrisitet til andre land. Det var i tråd med en viktig del av budskapet i Marshall-planen: Europa skulle bringes sammen, forklarer Fritsche.

– Falks film nevner ordet Marshall bare én gang. Marshall-planen skulle ikke mases om. Filmene i kampanjen skulle ha diskret budskap, være objektive og vise hva Marshall-planen handlet om og hvordan planen ville virke i Europa, sier hun.

  • Se Breakthrough hos Deutsches Historisches Museum. Filmen har tyske kommentarer, men en engelsk introduksjon som peker på særlig godt kameraarbeid og redigering.

Forent og moderne Europa

Hensikten med kampanjen og kampanjefilmene for Marshall-planen i Europa var:

  • Informere om Marshall-planen og overbevise om planens fortreffelighet.
  • Fremme modernisering av industri og landbruk.
  • Fremme liberal kapitalistisk ideologi (som inkluderer demokrati).
  • Forhindre kommunisme som både var anti-fascistisk og anti-kapitalistisk. Særlig rettet mot Frankrike og Italia.
  • Fremme et forent, sikkert Europa.

Etter krigen satt flere land i Europa igjen med gammeldags masseproduksjon, med noe unntak for Storbritannia og for Tyskland som hadde kunnet starte to verdenskriger på grunn av landets sterke industri og industrielle makt.

USA hadde på sin side modernisert seg kraftig under krigen. Bilfabrikker og særlig krigsindustrien reiste seg. Ingeniørene hadde gode tider, og USA var nå verdens rikeste og mektigste land.

Redd for revolusjon

Etter krigen var USA redd for revolusjon i Europa. Mange europeere sultet, det var få jobber og boliger, og amerikanerne fryktet at dette ville føre til opprørske tilstander. Og mot øst lå kommunismen som en trussel som måtte forhindres.

Hjelp fra USA ankommer Europa. Stillbilde fra den italienske dokumentarfilmen Village Without Words fra 1950.
Hjelp fra USA ankommer Europa. Stillbilde fra den italienske dokumentarfilmen Village Without Words fra 1950.

Modernisering av industri og landbruk ville gi flere jobber og flere boliger. Da ville kjøpekraften og levestandarden øke. Når folk ble fornøyd, ville revolusjonære ideer dø ut av seg selv, var tanken.

– USA hadde også egen økonomisk interesse i å få Europa på fote. Etter krigen var det ingen eksport fra USA til Europa, men nå ville USA starte normal handel med Europa igjen.

– Det var en stor økonomisk fordel å selge til ett stort «land». Her foregrep Marshall-planen på mange måter dagens EU, sier Fritsche.

Propaganda

Maria Fritsche forsker på hvordan filmkampanjen ble planlagt og organisert, hvordan amerikanerne fant frem til de europeiske regissørene, hvordan kampanjenettverket var i Europa og hvordan budskapet i filmene endret seg underveis.

Etter filmvisninger fylte publikum ut skjemaer og sa hva de syntes om Marshall-planen.

– Jeg foretrekker å bruke ordet propaganda i den opprinnelige betydningen av reklame for å få tydelig frem hva kampanjen handlet om: Felles innsats for å påvirke europeerne og få kritikerne av Marshall-planen til å ombestemme seg.

Noen av filmene ble mer populær enn andre. De var dokumentar i en historie, og ikke bare fremvisning av store maskiner. Jo mindre åpenlys propaganda, jo mer populær var filmene.

Bedre hverdagsliv

Kampanjen fortsatte derfor med å lage filmer som folk kunne kjenne seg igjen i, og der de kunne se den positive betydningen Marshall-planen ville få for dem.

– Moderne industri og landbruk ga etter hvert flere varer i butikkene. Med bevis for framgang i hverdagslivet, ble også budskapet i kampanjefilmene mer overbevisende for folk. Det ble lettere å godta hjelpen fra USA, konkluderer Fritsche.

Marshall-planen ble avsluttet i 1952. Økonomien i landene som var med i planen var nå mye bedre enn da krigen sluttet.

Takket være Marshall-planen nådde noen land samme produksjonsnivå som før krigen. Andre land fikk virkelig oppsving.