Varslingssystemet bygger på målinger fra sensorer som overvåker personens aktivitetsnivå, om han eller hun sitter i ro – eller i verste fall ligger nede.

Systemet kombinerer data fra bevegelsessensorer med målinger av hjerterate og hudtemperatur. Sammen varsler de røykdykkernes nivå av varmestress – og om de er utsatt for fare eller ikke.

Metoden ga forskerne den internasjonale prisen pHealth Innovation Award i 2010.
Nylig ble den testet på et øvingsfelt for røykdykkere på Rygge flyplass av en gruppe brannmenn.

Målet var å få bekreftet om varslingssystemet fungerer i praksis. Et sensorsystem - ESUMS - utformet som et belte var festet tett på brystet til forsøkspersonene.

– Sensorsystemet er opprinnelig finansiert med amerikanske midler for bruk i medisinsk rehabilitering, men systemet kan også ha andre anvendelser. Og resultatene har så langt vært oppløftende, forteller prosjektleder og seniorforsker Trine Seeberg i Sintef.

– Utstyret vi brukte fungerte feilfritt og metoden avdekket de risikosituasjonene som ble simulert. Så forsøkene våre viste at metoden kan være nyttig for å avdekke om en røykdykker er i fare eller ikke, sier Seeberg.

Også ansvarlig for røykdykkerne som deltok i forsøket, brannmester Bjørn Ove Pedersen, omtaler satsingen som svært spennende.

Men metoden er imidlertid ikke ferdigutviklet:

Ifølge forskeren må metoden fininstilles før den kan brukes i praksis. For eksempel må det kjøres flere tester i realistiske situasjoner og sensorplattformen bør integreres i røykdykkerens eksisterende sikkerhetsutstyr, som for eksempel et display i hjelmen.

Mange brikker små…

Forskeren forklarer at kjernen i systemet er bygget på formler som består av fysiologiske data og aktivitetsdata. Disse beskriver hvordan kroppen har det under ulike påkjenninger i varme.

Dataene har blitt laget gjennom dialog med brannmenn og gjennom tester i Sintefs fysologi-laboratorium, hvor aktivitetsdata, hjerteraten og hudtemperaturen til personer i aktivitet har blitt målt og registrert.

– Dette er viktige data fordi en røykdykker utsettes for store belastninger. De opererer ofte i svært høye temperaturer, bruker isolerende klær og må i tillegg bære med seg utstyr som veier mellom femten og tjue kilo.

– Det er en fysisk krevende oppgave bare å oppholde seg i et varmt rom med en slik bekledning og oppakning på ryggen, forklarer seniorforsker Trine Seeberg.

– Utfordringene har vært å identifisere mulige risikosituasjoner, og hindre at  den gir falske alarmer. Samtidig må den gi et riktig risikobilde for ulike personer.

Mobil plattform

Sensorsystemet kommuniserer i dag med omverdenen via andregenerasjons bluetooth; som finnes i de fleste smarttelefoner.

Systemet i seg selv har ikke så lang rekkevidde, derfor er sensorene koblet opp mot en mobiltelefon røykdykkerne har i nærheten.

Denne sender igjen varsler om fare på en skala mellom en og ti til de som overvåker operasjonen på utsida av ulykkesstedet.

– Dersom verdiene ligger på over åtte, er røykdykkeren utsatt for ett høyt stressnivå og bør avslutte operasjonen.

– Tallet to betyr at personen er i god fysisk tilstand og har et aktivitetsnivå som ikke er helseskadelig, forklarer forskeren.

Kan videreutvikles

Forskerne tror at en videreutvikling av denne typen teknologi kan være anvendelig i andre sammenhenger:

– Det er mange yrkesgrupper som daglig er utsatt for krevende omgivelser og kunne hatt god nytte av varslingssystemer som bygger på sensorer som våker over dem.

– For eksempel er oljearbeidere som jobber i kaldt klima og er utsatt for snø og is en annen gruppe vi jobber mot, sier Seeberg.