Mange mobbeofre får alvorlige ettervirkninger.

33 prosent av de som oppga å bli mobbet hadde høy forekomst av PTSD-symptomber, viser en kartlegging av mobbing blant 963 skoleelever i åttende og niende klasse.

– Dette er bemerkelsesverdig, men likevel ikke overraskende. Mobbing er definert som langvarig vold, fysisk eller psykologisk, utført av et individ eller en gruppe og rettet mot en person som ikke er i stand til å forsvare seg i den aktuelle situasjonen.

– Slike opplevelser vet vi kan sette spor hos offeret, forteller atferdsforsker Thormod Idsøe ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Han har studert sammenhengen mellom det å bli utsatt for mobbing og forekomsten av PTSD-symptomer blant norske skoleelever -  sammen med kollega Ella Maria Cosmovici Idsøe ved Senter for atferdsforskning, UiS og psykolog Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi i Bergen.

Mange med symptomer

PTSD-symptomer er påtrengende minner om det vonde som har skjedd, aktiv unngåelse av personer, steder og tanker som man forbinder med det, og fysisk stress.

Idsøle og kollegaene målte elevenes grad av påtrengende minner og unngåelsesatferd, to av tre PTSD-symptomer. Den siste, fysiologisk stress, er ikke målt.

Innen arbeidslivforskningen har man i den senere tid funnet ut at 40 til 60 prosent av voksne mobbeofre har høye nivåer av PTSD-symptomer.

Det finnes ellers få nasjonale eller internasjonale undersøkelser av sammenhengen mellom mobbing og PTSD-symptomer blant barn og unge i skolen.

– Traumer eller belastninger som påføres oss av andre mennesker, kan ofte gjøre mer vondt enn ulykker. Det kan være grunnen til at såpass mange av elevene rapporterer disse symptomene, sier Idsøe.

Symptomene kan gi store konsentrasjonsvansker, virke forstyrrende og hindre folk i å fungere normalt i hverdagen. Idsøe har selv sett hvordan PTSD-symptomer kan skape vansker for skoleelever.

– Det er helt klart at elever som stadig plages av tanker om eller bilder av vonde opplevelser, og som bruker mye energi på å holde dem på avstand, vil ha mindre kapasitet til å konsentrere seg om skolearbeidet. Dessuten synes det gjerne ikke så lett på dem – de lider ofte i stillhet.

Jenter mest utsatt

Studien viser også at jenter er mer utsatt for å få PTSD-symptomer enn gutter.

– Jenter som ble mobbet, rapporterte noe høyere forekomst av symptomer enn gutter som ble mobbet. Dette samsvarer med studier av andre typer belastninger enn mobbing, sier Idsøe.

– I tillegg fant vi ut at de som var hardest rammet, var en mindre gruppe elever som i tillegg til å være mobbeofre også selv drev med hyppig mobbing av medelever.

Han mener det er vanskelig å gi en sikker forklaring på hvorfor noen grupper er mer utsatt for å utvikle PTSD-symptomer, men sier at det reflekteres mye rundt dette spørsmålet innen traumefeltet generelt.

– En forklaring kan for eksempel være at tidligere problematiske og vanskelige erfaringer gjør dem mer sårbare, og at de dermed har lettere for å utvikle symptomer og mentale helseproblemer, sier Idsøe.

Trenger hjelp

Idsøe håper resultatene fra studien kan bidra til å øke folks bevissthet om at det er en del elever som kan trenge støtte og hjelp etter at mobbingen har stanset.

– I en mobbesituasjon har ikke de voksne bare ansvar for å stanse mobbingen. De har også ansvar for å følge opp den eller de elevene som har blitt utsatt for mobbing.

Forskergruppen har ikke undersøkt hvor mye hjelp og støtte elever som har blitt mobbet, får i etterkant, men deres inntrykk er at oppfølgingen ikke er god nok.

Hjelpen forsvinner for tidlig

– Vi vet det er en del oppmerksomhet om det å stanse mobbing og om at elever som trenger det, får hjelp og støtte med en gang. Men vi ser også at støtten og hjelpen forsvinner for tidlig.

– Selv om mobbingen stanser, så kan PTSD-symptomene for noen vedvare over lang tid, sier Idsøe.

Han mener lærere og skolen bør være klar over behovet for oppfølging enkelte elever kan ha, også etter at mobbingen har stanset. I noen tilfeller vil dette også bety oppfølging fra helsevesenet.

– Det er viktig at lærerne og skolen følger med på hvordan elever som har blitt utsatt for mobbing, utvikler seg, og tenker over muligheten for at de kan utvikle PTSD-symptomer. Det er ikke alltid like enkelt å se om en elev plages med påtrengende minner og unngåelsesstrategier.

– Lærerne må derfor tilbys mer kunnskap om PTSD-symptomer og vite når det er behov for å henvise elever videre. I tillegg må de kunne tilpasse undervisningen for elever med slike symptomer, sier Idsøe.

Videre studie

Idsøe bemerker at denne studien har sine metodiske begrensninger, og at det derfor er viktig å studere sammenhengen mellom mobbing og PTSD-symptomer nærmere.

– Selv om vi i denne studien spurte etter PTSD-symptomer knyttet til mobbeepisoder, kan vi ikke utelukke at symptomene for noen av elevene kan være forårsaket av andre traumatiske hendelser enn selve mobbingen, sier han.

For å studere dette nærmere skal forskergruppen nå delta i en finsk studie der de skal følge 1 100 skoleelever i flere år og jevnlig undersøke sammenhengen mellom mobbing og PTSD-symptomer.

Idsøe er også med i en nasjonal forskergruppe som undersøker sammenhengen mellom mobbing og den psykiatriske diagnosen PTSD, som krever tilfredsstillelse av flere kriterier enn høy forekomst av PTSD-symptomer.

Referanse:

Idsøe m.fl.: Bullying and PTSD symptoms, Journal of Abnormal Child Psychology, August 2012, Volume 40, Issue 6, pp 901-911, doi: 10.1007/s10802-012-9620-0.