Det byrja med ein episode av «Skam».

Andre sesong av NRKs populære ungdomsserie følgde karakteren Noora Amalie Sætre. I niande episode vaknar ho opp etter ein fest og mistenkjer at ho har vorte valdteken av broren til kjærasten sin.

Beate Goldschmidt-Gjerløw var lærar på vidaregåande skule då serien vart send i 2016.

Elevane snakke lite om tema

– Då eg såg den episoden, tenkte eg at eg var nøydd til å snakke med klassen min om dette. Ungdommar opplever ofte å bli krenkt av andre ungdommar, og eg ville ta opp tema som grensesetjing og rettar, seier Goldschmidt-Gjerløw.

Då ho tok opp «Skam»-episoden i klassen, viste det seg at elevane hadde snakka svært lite om slike tema tidlegare. Det vart ikkje teke opp av lærarane, og dei snakka heller ikkje mykje med foreldra sine om det.

Lærarkollegaer Goldschmidt-Gjerløw snakka med, var usikre på om dette var det tema som høyrde heime i klasserommet i det heile. Og om dei skulle undervise i det – kor skulle dei starte?

Nedst på lista over tema

Spol fram til våren 2023, og Beate Goldschmidt-Gjerløw har nyleg teke ei doktorgrad ved Universitetet i Agder (UiA). I arbeidet har ho blant anna intervjua 64 samfunnsfaglærarar.

Ho spurde lærarane om i kva grad dei underviser i tema som valdtekt blant unge, seksuelle overgrep mot barn og «metoo».

– Krenkingar mot barn og unge kom heilt nedst på lista over kva tema lærarane snakka om med klassen, seier Goldschmidt-Gjerløw.

Årsakene er komplekse. Lærarane opplevde at dei ikkje hadde nok kompetanse på området. Dei såg for seg at dei kunne retraumatisere eller stigmatisere elevar som kan ha opplevd krenkingar. Dei var redde for at nokon skulle bryte ut i gråt eller springe ut av klasserommet.

– Lærarane var engstelege for å komme for nært på elevane. Slike bekymringar gjer at verken lærarar eller elevar tek opp krenkingar eller overgrep, seier Goldschmidt-Gjerløw.

Ho meiner det meste av forklaringa ligg i manglar ved lærarutdanninga og læreplanen, men også i det kulturelle tabuet ved snakke om slike tema.

– Lærarane bryr seg veldig om elevane sine, men å la vere å snakke om krenkingar og overgrep blir ein misforstått måte å vise omsorg på. Tema som skeive maktforhold, og at offer aldri har skuld i det som har skjedd, er viktig å ta med inn i undervisninga.

Historisk tabu for kvinner

Forskaren fann ein tydeleg samanheng mellom kjønnet og alderen til lærarane og kor villige dei var til å snakke om krenkingar og overgrep med klassen.

– Særleg unge kvinnelege lærarar tek opp tematikken, seier Goldschmidt-Gjerløw.

Dei yngre lærarane underviser meir om dette enn dei eldre. Og eldre, kvinnelege lærarar underviser minst om det.

– Historisk sett har det vore veldig vanskeleg for kvinner å snakke om slike erfaringar. Det er mogleg at dette kulturelle tabuet kan vere forklaringa, seier forskaren.

Utvikla eit rollespel

Inspirert av funna sine har Goldschmidt-Gjerløw laga eit undervisningsopplegg om trakassering og overgrep. Her samarbeidde ho med to av lærarane ho intervjua og elevane deira.

Ho gav elevane ei liste med ti tema som dei kunne velje å jobbe med. Dei valde trakassering og overgrep blant unge.

– Det er på ein måte eit paradoks og kanskje ei forklaring også: At når lærarane underviser så lite i det, så vil elevane lære meir om det, seier Goldschmidt-Gjerløw.

Saman utvikla dei eit rollespel. Elevane skreiv manus lagt til stader som trening, fest eller på bussen. Elevane fylte sjølv rollene som trakassert, den trakasserande parten, tilskodarar og hen som grip inn.

Kjende seg makteslause

– Vi ville gjere elevane medvitne om at dei kan påverke situasjonar der dei ser at nokon blir trakasserte. Men dei følte at det gjorde rollespelet «fake», for i det verkelege livet opplever dei at ingen grip inn, seier Goldschmidt-Gjerløw.

Elevane gav uttrykk for at dei var makteslause til å stå imot trakassering i kvardagen. Dei kjende heller ikkje til at dei hadde rettar som skulle verne dei mot det eller at læraren hadde ansvar for å hindre det.

– Dei hadde tatt på seg alt ansvar og følte at dei berre måtte handtere det på eiga hand. Det er eit stort potensial for forbetring om elevane blir klar over at dei har rett til å bli verna mot slike hendingar, seier forskaren.

Særleg gutane i klassen fortalde at dei ikkje ville sagt frå om dei vart utsette for noko, mens jentene var meir i tvil. Dette har med tradisjonelle kjønnsroller å gjere, seier Goldschmidt-Gjerløw.

 Referanse:

Beate Goldschmidt-Gjerløw: Sexual violence and children's rights : A mixed methods study of teachers' and students' perceptions of teaching practice in social science education. Doktoravhandling ved Universitetet i Agder, 2023. Samandrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Hva gjør dukkene med sykepleie­studentene?

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER