Området har fått navn etter bergarten grønnstein, og det har noen av de eldste steinformasjonene i Norge.

Vi er i grønnsteinsbeltet i Karasjok, et eldorado for geologer og andre steininteresserte. Foreløpig uberørt av industri eller gruvedrift.

- Berget ligger så åpent i dagen her at det er lett å studere bergartene. Den gamle berggrunnen forteller en viktig historie om jordklodens tidlige utvikling og hvordan landet vårt ble til, sier NGU-geolog Børre Davidsen. Han har brukt flere år på å kartlegge berggrunnen i Lakselv-området av grønnsteinsbeltet.

Signatur-bergart

Ved Brennelv rett utenfor Lakselv viser Davidsen frem den sjeldne lavabergarten komatiitt. Det er nettopp her i grønnsteinsbelte at denne bergarten er mest utbredt i Norge.

Denne bergarten regnes som spesiell og eksotisk blant geologer, både fordi den først ble oppdaget og navngitt relativt sent - i Sør-Afrika i 1969. Samtidig er det en veldig gammel bergart, som gir kjemisk informasjon om dannelsesområdet for magmaet på den tiden. Det vil si jordas mantel.

- Komatiitten er en særegen bergart fra jordas barndom, og dette områdets signatur-bergart. At den finnes her i Karasjok grønnsteinsbelte betyr også at det har vært høy temperatur under jorda her. Komatiitten smelter først ved 1400 graders varme, forteller Davidsen.

Finsk geosatsing ga gull

Beltet, som er 20-40 km bredt, kan følges fra Lakselv i nord og sørover forbi Karasjok og inn i Anarjokha nasjonalpark (se kart). Det fortsetter videre til Kittilä i Finland.

I Finland har geologiske undersøkelser tradisjonelt vært en stor satsing, og den finske siden av grønnsteinsbeltet er derfor kartlagt grundig.

De finske geologene har funnet mange mineralforekomster. Blant annet gull. Siden 2007 har det vært drevet produksjon av gull i Suurikuusikko.

Om det også kunne skjedd på norsk side dersom våre myndigheter hadde satset mer på geologiske undersøkelser, vil ikke Davidsen spekulere i.

Men som han sier: Det er et faktum at Finland generelt har brukt mye mer ressurser på geologiske undersøkelser enn Norge. Og finnene har funnet gull, i det samme beltet.

Mange av bergartene i området er for øvrig vulkanske. De er dannet ved at lava og aske har kommet opp fra sprekker i jordskorpa, blitt avkjølt og størknet til fjell. Flere steder finnes spesielle strukturer som lava danner når den strømmer ut under vann, så her var det høyst sannsynlig hav for rundt to milliarder år siden.

Grønne kobberspor

Flere steder i Lakselvområdet lyser det grønt fra berget. Ved Porsvann er en hel bergknaus grønnkledt.

For geologene er dette et tydelig tegn på at berget inneholder kobber. Kobberet har gjennom mange år blitt påvirket av fukt og luft, og er omdannet til mineralet malakitt – det vitenskapelige navnet på irr.

Så langt er det likevel ikke funnet nok kobber i fjellet til å etablere gruvedrift i området. Rester etter tidligere grave- og sprengningsaktiviteter vitner om stor innsats over mange generasjoner for å grave frem rike kobberårer. Men foreløpig har det ikke blitt industri av det.

Betyr i så fall det at vi kan oppleve kobberproduksjon her i fremtiden?

Ifølge geologene er det mengden på kobberet som avgjør det. Og hva som er nok, avgjøres i tilfellet av industrien. I Kvalsund i Finnmark har for eksempel gruveselskapet Nussir planer om å starte produksjon av kobber, og der er forekomsten tallfestet til 66 millioner tonn.

- Det er svært mye kobber i området, men det ligger såpass spredt at det ikke har vært egnet for gruvedrift. Men som kilde for kunnskap om geologien i områdene rundt er Lakselvområdet svært viktig, sier Davidsen.