Hvordan kan vi gjøre forbruket av klær mer miljøvennlig? Norske forskere ser på klærnes livsløp i et prosjekt som jakter på muligheter for å kunne være like velkledd med mindre ressursbruk.
Institusjoner: Statens institutt for forbruksforskning i samarbeid med Fretex, Lilleborg, London Design School, NICE (Nordic Initiative Clean & Ethical), Norrøna Sport AS, NTNU, Kunsthøgskolen i Oslo, Textilhögskolan (Högskolan i Borås), UFF.
Klesprisene går ned samtidig som gjennomsnittsinntekten øker. Resultatet er ikke at folk kjøper bedre eller dyrere klær. Vi kjøper flere.
– Samtidig vet vi at bomullsindustrien er så godt som uten kontrollordninger, og at 25 prosent av verdens forbruk av insektmidler og 11 prosent av plantevernmidlene brukes av denne bransjen.
– FN sier at 20 000 personer dør hvert år som følge av bomullsindustrien, forteller forskningsleder Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Hun leder prosjektet “Textile Waste”.
Omvendt livsløpsperspektiv
Sammen med en rekke samarbeidspartnere undersøker SIFO hvordan tekstilbransjen kan bli mer miljøvennlig. Prosjektet har valgt å vurdere tekstiler i et «grav til vugge»-perspektiv.
Forskerne starter med tekstiler som avfall, og nøster seg tilbake til produksjonsfasen. Underveis i denne prosessen vurderes det hva som kan gjøres annerledes for å redusere miljøbelastningen fra klærne.
Ingun Grimstad Klepp. (Foto: Tom Erik Økland)
– Målet er å finne ut hvordan vi kan opprettholde samme grad av velkleddhet med mindre ressursbruk. Vi vurderer gjenbruk, omsøm, klærnes bruk inkludert behov for stell og vask, og hvordan bedret kvalitet i produksjonen av klær vil påvirke klærnes livssyklus.
– Kunnskapen som produseres i disse undersøkelsene, vil bli brukt videre av de designskolene som deltar i prosjektet. Målet er at disse skal finne produkter som svarer på de utfordringene prosjektet har identifisert, forklarer Klepp.
Avliver myter
Ifølge forskeren finnes det en rekke myter omkring klær. Disse må avlives.
– For eksempel brukes ikke klær først og fremst for å holde varmen. Ideer om bluferdighet og menneskets behov for å pynte seg er vel så viktig, sier Klepp og avviser at moten endrer seg veldig raskt.
– En hundre år gammel herredress er nesten identisk med dresser som selges i dag. Unntaket er sportsklær, der utviklingen har vært stor både i forhold til materialvalg og stil, påpeker hun og benytter anledningen til å advare mot den økende bruken av kjemiske tilsetningsstoffer i tekstilindustrien.
Det er et stort eksperiment å bruke kjemiske tilsetningsstoffer i undertøy.
– Et godt eksempel er Björn Borg-underbuksene som innholdt et stoff som kun er tillatt tilsatt i sæddrepende midler i Norge.
– Bruken av antibakterielle tilsetningsstoffer og nanoteknologi er også et stort eksperiment. Kanskje vil vi en dag finne ut at vi skyter spurv med kanoner, advarer Klepp.
