Hvert år oppdages nye plantesykdommer her i landet. Sykdommen som kommer fra importerte planter kan i verste fall spres ut i naturen og gjøre skade på vegetasjonen.
Bioforsk Plantehelse har også tilbud med egen planteklinikk.
Formålet med Planteklinikken er å gi brukere ett sted å henvende seg for å få identifisert årsaken til skader på planter.
Vi leverer tjenester til den offentlige kontrollen med farlige skadegjørere - karanteneskadegjørere.
Planteklinikken er også et servicetiltak for planteprodusenter, grossister, importører og vanlige hageeiere.
De siste årene har forskerne ved Bioforsk Plantehelse funnet døde blåbærplanter, bøk og andre trearter som har vært angrepet av sykdom.
Smitten har etter all sannsynlighet kommet fra hager eller grøntanlegg.
– Dette er svært alvorlig, sier forsker Gunn Mari Strømeng.
Hun mener at hageeiere kan være med på å forhindre smittespredningen.
Få symptomer
Avfall som kommer etter klipping av en frisk hekk sprer ikke sykdom. Men ofte er det faktisk vanskelig å vite om plantene er friske.
– Dumping av hageavfall nær naturlig vegetasjon utgjør derfor en stor risiko for sykdomsspredning, sier Venche Talgø, som også er forsker innen plantehelse.
Ikke alle reflekterer over dette, mener hun. Smittede planter viser ikke nødvendigvis symptomer før de er plantet ut, og man kan tro at de dør av vannmangel eller annet.
- Det kan nemlig gå litt tid fra plantene blir smittet til symptomer utvikles, eller plantene kan ha latente infeksjoner som bare bryter ut under bestemte klima - eller dyrkingsforhold, sier Talgø.
Økende plantehandel
Tidligere var det mer vanlig å dele eller bytte til seg planter, men nå er tilbudet og salget av hageplanter stort på grunn av økt kjøpekraft.
Mange av plantene i handelen er importert eller dyrket opp fra importerte småplanter.
Gjennom «Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere» er det et strengt regelverk for hva som er lov å innføre av plantemateriale.
Import av planter og jord krever et sunnhetssertifikat som er utstedt av produsent etter godkjenning av myndigheter i eksporterende land. Det skal være en forsikring om at plantene er frie for planteskadegjørere som omfattes av plantehelseforskriften.
- Det finnes likevel en rekke eksempler på at alvorlige plantesykdommer har kommet inn i landet med rododendron, tuja, buksbom og andre planter selv om de kom med sunnhetssertifikater, sier Strømeng.
Hva kan vi gjøre?
Det mest effektive er å brenne hageavfall som en mistenker kan være smittet av en plantesykdom. Men det lar seg sjelden gjøre, spesielt ikke i boligområder.
Varmkompostering i isolert beholder er et godt alternativ for mindre mengder avfall, ifølge forskerne.
Annonse
Kaldkompostering i uisolert binge vil imidlertid ikke ta knekken på sykdomsorganismer. Det er lurt å spørre kommunen hvilke retningslinjer som gjelder, og hvilket tilbud de har for fjerning av hageavfall.
Forskerne mener også kommunene må være seg bevisst ansvaret for å ha tilbud om mottak slik at man kan være trygg for at eventuell smitte ikke blir spredt i naturen.
Dette vil også være med på å hindre uønsket spredning av ugras, brunsnegler og andre skadedyr.
Se Plantehelseklinikken behandle en julestjerne i denne videoen: