I prosjektet ”Biogass som del av landbrukets verdikjede” gjennomfører Bioforsk Jord og miljø flere forsøk med biorester.

I råtnetanker uten tilgang på luft behandles matavfall, husdyrgjødsel og fiskeensilasje.

Slik anaerob behandling har mange fordeler, mener seniorforsker Trond Knapp Haraldsen ved Bioforsk Jord og miljø på Ås.

– Energien i matrestene utnyttes til produksjon av metan. Metan kan brukes til drivstoff for gassbusser, som erstatning for naturgass, eller til produksjon av elektrisk strøm og varme.

- Det flytende restproduktet, biorest, som er igjen etter at energien er utnyttet, inneholder løste næringsstoffer.

- Ved kompostering (aerob behandling) kan en i liten grad utnytte energien som utvikles, og komposten blir mer et jordforbedringsprodukt enn gjødsel.

Flytende gjødsel

– Målet med forskningen er å lage en flytende gjødsel av organiske restprodukter, som har like sikker virkning som Fullgjødsel, sier Haraldsen.

Utfordringen med denne gjødsla er at næringsstoffene er løst i vann, og må brukes i flytende form. Det gjør at en bør behandle matavfallet nær områder der bioresten kan utnyttes som gjødsel.

Forskerne har oppnådd svært gode resultater med biorest i forsøk. Denne gjødsla er i år tatt i bruk i landbruket, levert fra et par anlegg som lager biogass av matavfall.

Norges Bondelag som er ansvarlig for biogassprosjektet, er svært opptatt av at denne forskningen skal gi praktisk nyttbare resultater for landbruket.

Svenskene gjør det

Mange har vært bekymret over at utnyttelse av bioresten krever transport av store mengder vann.

Så langt har forsøkene på å oppkonsentrere næringsstoffene ikke gitt praktisk nyttbare løsninger, og heller bidratt til tap av næringsstoffer i stedet for å ta vare på dem.

I Sverige er de kommet vesentlig lenger i å utnytte biorester i jordbruket, og der er det ingen diskusjon om at flytende biorest er den mest effektive gjødsla.

Der er det bygd opp distribusjonsløsninger for flytende biorest og satelittlagre i landbruksområder som gjødsla brukes.

Masteroppgaver

Haraldsen viser til de pågående forsøkene med ulike typer biorest som gjennomføres på Ås nå. Disse forsøkene vil gi forskerne mulighet til å klarlegge om bruk av biorest gir større eller mindre utvasking av næringsstoffer enn ved bruk av Fullgjødsel.

– I to mastergradsoppgaver som er gjennomført ved UMB, ble det funnet klart mindre utvasking av nitrogen ved bruk av organiske gjødseltyper enn med Fullgjødsel.

- Bildet var ikke så entydig for fosfor, og årets forsøk skal klargjøre om bruk av biorest gir økt risiko for tap av fosfor til vassdrag, sier Haraldsen.

Organisk avfall

Bioforsk Jord og miljø deltar i det nystartede forskningssenteret Cenbio, Bioenergy Innovation Centre. Haraldsen leder der arbeidet med å utnytte restproduktene etter utnyttelse av bioenergi.

Disse restproduktene har veldig forskjellige egenskaper, alt fra biorester til forbrenningsasker. Utfordringen er å finne restprodukter med egenskaper som passer sammen, og der blandinger av to eller flere produkter gir en tilleggsverdi i forhold til bruk av produktene hver for seg.

I Norge er det dessverre liten tradisjon for å utnytte slike restprodukter, og de har derfor i stor grad havnet på deponi.

- Fra 1. juli i år skjerpes kravene til materialer som tillates deponert, og vi håper deponiforbudet for organisk avfall vil bidra til at bedrifter i større grad interesserer seg for å utnytte ressursene i restproduktene, sier seniorforsker Trond Knapp Haraldsen ved Bioforsk Jord og miljø på Ås.