- Norsk naturforvaltning er preget av et spesielt og litt snevert syn på faunaen, hevder professor i zoologi ved Universitetet i Bergen, Harald Kryvi.

Bakgrunnen for Kryvis utspill er beslutningen til Direktoratet for naturforvaltning om ikke å slippe fri fem fjellrever som de har fanget på Finse.

Etter at de var fanget viste det seg at disse revene er kodet for genet H9, som en mener opprinnelig kommer fra pelsrev. Dette tyder på at de har paret seg med rømt oppdrettsrev.

På slutten av januar 2006 skrev Kryvi og kollega Petter Larsson brev til Direktoratet for naturforvaltning der de ber om at de slipper fri de fem fjellrevene, som har formert seg i fangenskap, og nå er blitt til åtte.

Begrunnelsen fra Direktoratet for naturforvaltning for å holde på dem til de dør er at de blir sett på som uønskede i norsk natur og kan være skadelige for den eksisterende fjellrevstammen. Dette er Kryvi og Larsson helt uenige i.

Dårlig dyrevern

- Disse revene bør slippes fri. Det får være grenser for å bruke molekylærbiologien. Å si at de ikke kan slippes fri fordi de ikke klarer seg er et meget dårlig argument. De som klarer seg klarer seg. Dette smaker av rasehygiene og er meget dårlig dyrevern, sier Harald Kryvi.

I brevet til direktoratet hevder UiB-zoologene at krysning av de lokale fjellrevstammene i Sør-Norge med rever som stammer fra andre områder (for eksempel Svalbard, Grønland og Alaska) genetisk sett er positiv. Det øker mangfold og variasjon i populasjonen, og kan sette dyrene i bedre stand til å klare seg i det ekstreme miljøet de lever i.

- Særlig for så små grupper som revene i Sør-Norge kan det virke styrkende med innblanding fra andre populasjoner, sier Kryvi til Hubro.

Fredet siden 1930

I følge Kryvi er innblanding av såkalt «farmrev» trulig svært utbredt i alle lokalpopulasjonene i Sør-Norge. Og i og med at det allerede er vill fjellrev i Norge som har H9 genet, som skal stamme fra oppdrettsrev, har UiB-forskerne vanskelig for å se hvorfor de åtte som er satt i fangenskap står i en særstilling.

- Om slike individer er uønsket i norsk natur burde kanskje følgene være at fjellrevene der burde utryddes, sier Kryvi, og viser til at også villrein og vill-laks er krysset med domestiserte former, men det er ikke noen som har vært inne på tanken at de av den grunn ikke skulle få leve fritt.

Fjellreven er nå en sterkt truet art i Norge, og det er kanskje færre enn 50 dyr igjen. Bestanden har merkelig nok ikke tatt seg opp, til tross for at den har vært totalfredet siden 1930.

Selv har Kryvi hatt et tett forhold til revene på Finse de siste årene, og har sett dem der til alle årets tider.

Konkurrerer med rødrev

Forskeren mener at hele idéen med å ale opp og sette ut utrent fjellrev er meget tvilsom både biologisk og dyreetisk.

Han peker på at svenske undersøkelser viser at matmangel og konkurranse med rødrev er de viktigste årsakene til den lave bestanden.

- Direktoratet for naturforvaltning opptrer nesten som et sedelighetspoliti her, i og med at avkommet etter paringer med rømt rev blir fanget og holdt til de dør. Det er jo særdeles dårlig premiering av de få fjellrevene som faktisk klarer å formere seg.

Ingen liberalist

Kryvi understreker at han ikke på noen måte er liberalist når det gjelder introduserte arter.

- Introduserte arter er en helt annen historie som bare virker negativt. Men i dette tilfellet vi nå diskuterer er det én art, fjellrev, hele veien, og den hører hjemme i hele nordkalottområdet, Norge innbefattet, sier Kryvi.

- Etter mitt syn er genblandning innen samme art kun positivt, men selvsagt er jeg mer enn klar over at det er veldig sterk uenighet om hva som er det rette å gjøre.

- Vi ser noe av det samme når det gjelder dette hysteriet rundt oppdrettslaks. Faktum er jo at norsk oppdrett baserer seg på noen få gode stammer fra norske elver. Men jeg tror de overdriver når de sier at lærdalslaksen er den eneste som kan trives i Lærdal. Hvorfor er de så opptatt av dette?

- Jo, det er fordi så mange liker å drepe laksen, sier Kryvi; og det er jo mildt sagt en merkelig begrunnelse for dyreforvaltning.

Komplisert problem

Førsteamanuensis Torstein Solhøy ved Institutt for biologi, som jobber mye med introduserte arter, vil ikke uttale seg spesifikt om revene fra Finse. Solhøy sier at det absolutt er mulig i prinsipp å blande ulike stammer innenfor en art, men en vet ikke hva resultatet vil bli på lang sikt.

- Genblandning fra ulike populasjoner trenger ikke å være negativt, men i en del tilfeller bør man bruke «føre var»-prinsippet. Dette er et komplisert problem og vi trenger å forske på dette over en svært lang tidsperiode for å se konsekvensene, sier Solhøy.