Denne artikkelen er produsert og finansiert av Statens vegvesen - les mer.
– Til nå viser resultatene at renseanlegget fungerer aller best i sommerhalvåret, sier Ida Viddal Vartdal i Statens vegvesen.(Foto: Kjell Wold / Statens vegvesen)
Rensing av vann fra fyllinger av sprengstein reduserer utslipp av nitrogen
Et renseanlegg for nitrogen i Nordlandsdalen kan gi en rensegrad på hele 82 prosent.
Når tidligere uberørte vassdrag tilføres utslipp av nitrogen kan det bidra til kjemiske endringer i vannet.
Det vil blant annet kunne gi vesentlig oppblomstring av alger i fjorden. Det vil også trolig endre konkurransen mellom plante- og zooplankton i innsjøer og tjern.
Nå viser en ny rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) at rensing av vann fra såkalte sprengsteinsfyllinger kan redusere utslippet av nitrogen med hele 82 prosent.
Sprengsteinsfyllinger er fyllinger laget av sprengt stein. Den brukes til å bygge opp den nye veien. Den lages med sprengt stein enten fra tunnelene i prosjektet eller annet berg som må fjernes.
– De foreløpige resultatene er lovende. Samtidig ser vi at det er utfordrende å lage renseløsninger som gir god rensing gjennom hele året. Det gjelder spesielt i perioder med intenst regn og stor vannføring høst og vinter. Det er noe vi må jobbe videre med, forteller Ida Viddal Vartdal.
Hun jobber som ytre miljø-koordinator i Statens vegvesen.
Til nå viser resultatene at renseanlegget fungerer aller best i sommerhalvåret.
Nyttig kunnskap for infrastrukturprosjekter
Utslipp av nitrogen er en utfordring i veiprosjekter. Det pågår mye spennende nybrottsarbeid for å finne metoder for å redusere nitrogenutslipp.
Forskere ved Statens vegvesen, NIBIO, Skanska, og ViaNova prøver nå å finne en metode for å rense avrenningsvann fra disse sprengsteinsfyllingene.
Hensikten er å redusere utslipp av nitrogen til nærliggende vassdrag.
Konsekvenser av økt tilførsel av nitrogen i vann
Med mange store byggeprosjekter rundt Oslofjorden vil avrenning av nitorgen kunne bidra til vesentlig algeoppblomstring i fjorden sammen med kjente kilder fra kloakk og landbruk. Det vil også kunne oppstå endrede konkurranseforhold for plante- og zooplankton i innsjøer og tjern, selv om algeoppblomstring i ferskvann primært skyldes fosfortilførsler. Når tidligere uberørte vassdrag tilføres betydelig økte nitrogenkonsentrasjoner og økt mengde fosforpartikler, kan det bidra til kjemiske endringer i vannet.
I Nordlandsdalen er det etablert et fullskala renseanlegg for avrenning av nitrogen fra sprengstein. Anlegget ligger ved utbyggingsprosjektet E16 Bjørum-Skaret mellom Sandvika og Hønefoss.
Kunnskapen fra prosjektet er overførbar til infrastrukturprosjekter som har utfordringer med avrenning av nitrogen. I rapporten fra NIBIO oppsummerer forskerne erfaringene med renseanlegget så langt.
De foreslår også flere tiltak som skal forbedre renseresultatene fra anlegget i Nordlandsdalen:
Kontrollert utvasking av nitrogen fra fyllinga på sommerstid, tilpasset rensekapasitet i filtre.
Etappevis påfylling av flis fra trær eller tømmer for riktig innhold av løst organisk materiale.
Økt tykkelse av det ekspertene kaller umettet flisvirke over vannmettet filter for isolasjon og organisk materiale. Den delen av
filteret/dammen der flisen konstant er under vann kalles vannmettet. Den delen
av flisen som ligger over vannspeilet er dermed umettet med vann.
Direkte tilførsel av grunnvannsvarm avrenning til nitrogenfiltre om vinteren.
Renseanlegget i Nordlandsdalen består av et forkammer, en sedimentasjonsdam og to rensefiltre. I tillegg er det et system av kummer, overløp og ventiler for overløp og tilpasset hydraulisk belastning av de to rensefiltrene.
Forskerne foreslår at man bør prøve å finne en metode for å etablere billigere og enklere renseanlegg som også tar mindre fysisk plass.
I denne filmen vises dimensjonene i renseanlegget i Nordlandsdalen. (Video: Statens vegvesen)
Rensanlegget i Nordlandsdalen
Annonse
Forskerne konkluderer også med at det kan være bærekraftig og fornuftig å bruke et filtermateriale av lokal flis fra løvtrær blandet med skjellsand eller knust kalkstein.
I rapporten beskriver de i detalj hvordan oppfølgingen av renseløsningen har bidratt til en løpende dokumentasjon av det som kalles utvaskingsdynamikk fra deponert sprengstein under og etter nedbør.
Dette handler om hvordan vannet drar
med seg nitrogen og andre partikler ut av sprengsteinsfyllingen. Det er i
hovedsak regn og snø som påvirker denne dynamikken. Men oppbyggingen av
fyllingen og vanning underveis i anlegget kan også påvirke den.
– Vi skal jobbe videre med renseløsningen for nitrogen fra sprengsteinsfyllinga i Nordlandsdalen i 2023 og 2024. Det vil gi oss enda mer kunnskap om renseløsningens potensial og gi oss muligheter for enda flere optimaliserende tiltak, sier Vartdal.
Dronefoto av nitrogenrenseanlegget i Nordlandsdalen.(Foto: Statens vegvesen)
Om nitrogenrenseanlegget
Statsforvalteren i Oslo og Viken har stilt krav om at det skal etableres et rensetrinn for nitrogenavrenning i Nordlandsdalen. Formålet med å etablere rensetrinnet for nitrogenavrenning er å bidra med økt kunnskap om nitrogenrensing i anleggsprosjekter.
I forbindelse med den pågående utbyggingen av E16 Bjørum - Skaret har Statens vegvesen, NIBIO, Skanska og ViaNova samarbeidet for å prosjektere og bygge et fullskala renseanlegg for å rense nitrogenavrenningen fra en sprengsteinfylling i Nordlandsdalen.
På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført en innledende sammenstilling av data for nitrogenutvasking fra flere store samferdselsprosjekter med hensyn til konsentrasjoner og varighet.
Ulike metoder for fjerning og rensing av nitrogen er beskrevet. Det har blitt lagt vekt på beskrivelse av metoder som antas å kunne være aktuelle for bruk i forbindelse med norske samferdselsprosjekter.
