Oslos fontener har stått tørre, og innbyggerne ble bedt om å korte ned på dusjinga. Lite regn på Østlandet har ført til lave vannreserver.
Uvant for oss, men en velkjent utfordring andre steder i verden: Vi kan ikke sløse med drikkevannet.
For å sikre rent vann, mat og gode levevilkår for alle, må vi utnytte verdens vannressurser bedre. Renset avløpsvann kan brukes til å vanne både blomster og avlinger.(Foto: Dr. Martin Srb, PVK a.s.)
Global vannkrise
For rent vann er et knapphetsgode, og en av fire personer i verden har ikke tilgang til trygt drikkevann. Befolkningsvekst og klimaendringer gjør vannmangelen verre, så vi er helt nødt til å tenke nytt og utnytte vannressursene på en smartere måte.
I forskningsprosjektet Wider Uptake tester derfor forskere ut gjenbruk av vannressurser i fem land.
– Barrierene som begrenser gjenbruk, er felles på tvers av landegrensene. Derfor finner vi de beste løsningene sammen, sier prosjektleder Herman Helness. Han er forsker og jobber med vann og miljøteknikk i Sintef.
Og det er ikke først og fremst teknologien det står på, sier han. Barrierene for å gjenbruke vannet ligger i et utdatert regelverk og manglende forretningsmodeller.
Et aktuelt bruksområde for behandlet avløpsvann er vanning, både i byparker og i jordbruket. Det testes nå ut i demoprosjekter i Ghana, Tsjekkia og Italia.
– For å kunne ta i bruk avløpsvann til vanning i stor skala er første skritt å dokumentere at vannkvaliteten er god og at vannet ikke inneholder helseskadelige stoffer, sier Helness.
Praha får grønne parker med avløpsvann
Tsjekkia har slitt med lite regn og vannmangel lenge, og det er stor vilje til å ta i bruk nye løsninger.
De tsjekkiske partnerne i forskningsprosjektet er i gang med å dokumentere at gjenbruk er trygt og lønnsomt for samfunnet, og resultatene så langt er lovende. Et demoprosjekt ved Prahas vannrenseanlegg viser at ulike kvaliteter av avløpsvann trygt kan brukes til vanning av planter og blomster.
Nå er neste utfordring å få endret regelverket og få på plass en god forretningsmodell. For i dag er det ikke tillatt å vanne med avløpsvann i Tsjekkia.
EU har et eget direktiv for gjenbruk av avløpsvann, men bruken må fremdeles godkjennes nasjonalt. Forskerne har derfor hatt flere møter med myndighetene, deriblant borgermesteren i Praha og det tsjekkiske landbruksdepartementet.
Urbane bønder i Ghana bruker avløpsvann til vanning av avlinger.(Foto: Gordon Akon-Yamga)
Avløpsvann sikrer urbant jordbruk i Ghana
Også i Ghana er tilgang til rent vann en stor utfordring.
Landet har opplevd kontinuerlig befolkningsvekst og urbanisering siden 1950-tallet, og spesielt i byområdene er det mangel på rent vann.
Ghana har ennå ikke noen nasjonal strategi for gjenbruk av vann, men ubehandlet avløpsvann brukes til vanning av grønnsaksavlinger i byområder.
Annonse
Analyser viser at grønnsakene ikke inneholder forhøyede verdier av helseskadelige stoffer, men mange er likevel skeptiske til å spise grønnsakene som er vannet med avløpsvann.
– Nå planlegges en opplysningskampanje så folk blir trygge på at grønnsaker vannet med renset avløpsvann ikke er helseskadelige, sier Gordon Akon-Yamga, forsker ved The Council for Scientific and Industrial Research i Ghana.
På sikt er målet å få på plass et regelverk som gjør det mulig for offentlige renseanlegg å legge til rette for gjenbruk av vannet og samtidig sikre at bøndene tjener nok penger til å kunne betale for det.
I tillegg må det etableres nasjonale standarder for gjenbruk av vann. I dag bruker Ghana WHOs standarder for innhold av helseskadelige stoffer i vann.
På en øy i elven Vltava (Moldau), som renner gjennom Praha, ligger byens vannverk. Her vanner de gress, busker og blomster med vann fra ulike kilder og undersøker mulige miljø- og helsefarer.(Foto: Dr. Martin Srb, PVK a.s.)
Lønner seg neppe i Norge
Så når skal vi begynne å gjenbruke avløpsvann i Norge?
– Det er ikke sikkert det lønner seg med det første, sier Herman Helness.
Rensing av avløpsvann er en svært energikrevende prosess. Vi har fremdeles mye vann, og det vil ikke være bærekraftig å bruke ressurser på å rense avløpsvannet.
– Da er det mye mer å vinne på å utbedre ledningsnettet og hindre at renset vann lekker ut av rørene.
Andre aktuelle sparetiltak kan være å bruke såkalt gråvann til toalettspyling. Gråvann er avløpsvann fra vask, dusj og vaskemaskin.
De norske pilotprosjektene i Wider Uptake handler derfor om å utvinne andre ressurser fra avløpsvannet, blant annet fosfor som kan brukes i gjødsel.
Skal definere vannsmarthet
Annonse
– Felles for alle pilotprosjektene er at vi må dokumentere at løsningene er bærekraftige og smarte, sier Helness.
Derfor utvikler forskerne en metode for å måle det de kaller vannsmarthet og bærekraft.
Men hva er et vannsmart samfunn?
Forskerne definerer det slik på nettsiden WaterEurope: «Et vannsmart samfunn utnytter verdiene av og i vann, smart forvaltning av vannsystemet som hindrer knapphet, forurensning, helserisiko og sårbarhet for klimaendringer, sørger for sirkulær økonomi og god utnyttelse ressursene».
– Man kan være bærekraftig uten å være vannsmart, men ikke omvendt. En vannsmart løsning er bærekraftig, og den skal i tillegg være økonomisk lønnsom for vannsektoren, sier Hellnes.
En nøkkel er å bedre samspillet mellom vannsektoren og industriene som skal bruke ressursene fra vannet. Demoprosjektene i forskningsprosjektet viser så langt at det er mye å vinne på å bruke vannet smartere.
Om forskningsprosjektet
EU-prosjektet Wider Uptake samler forskere, vann- og avløpsselskap og næringsliv i fem land. Målet er å finne ut hvordan man kan utnytte vannressursene best mulig, begrense utslipp og utvikle bærekraftige forretningsmodeller.
Sirkulærøkonomiske modeller testes ut i ulike demoprosjekter, og erfaringene skal samles i en veileder for vannsmarte løsninger www.wider-uptake.eu.
Vannrenseanleggene og andre deltakere i demoprosjektene skal blant annet:
Bruke renset avløpsvann til vanning i jordbruket og i grøntområder i byer.
Utvinne fosfor og nitrogen fra avløpsvannet, det skal så brukes til gjødsel og jordforbedring.
Utvikle byggematerialer av cellulosefiber fra avløpsvann og kalsitt, et restprodukt fra rensing av drikkevann.
Lage biokull av slam, biokullet skal erstatte trekull i tekstilindustri i Ghana.
FNs bærekraftmål for rent vann
Rent vann er kanskje den viktigste forutsetningen for god helse. Hele en av fire personer i verden har ikke tilgang til trygge drikkevannskilder. Enda flere mangler toalett og ordentlige sanitære forhold. Ikke bare er det nedverdigende og ubehagelig å ikke ha mulighet til å gå på do, men det er også stor sjanse for spredning av farlige sykdommer når man ikke har mulighet til å ivareta god hygiene.
Det finnes nok ferskvann i verden hvis vi forvalter det på riktig måte, men økonomi og manglende infrastruktur står i veien for at alle skal få tilgang. I tillegg fører befolkningsvekst og klimaendringer til at vannmangelen øker flere steder. Derfor er det viktig at vi beskytter de drikkevannskildene vi har, og at vi investerer i nye vann- og sanitæranlegg i regionene der disse mangler.
Mål for gjenbruk av vann:
Innen 2030 utvide det internasjonale samarbeidet og støtten til å bygge opp kapasitet i utviklingsland innenfor virksomhet og programmer knyttet til vann- og sanitærforhold, blant annet teknologi for vannoppsamling, avsalting, effektiv bruk av vannressurser, behandling av avløpsvann, gjenvinning og ombruk.
