Genmodifiserte avlinger bedre for miljøet

Genmodifisert sukkerroe er mye mer miljøvennlig enn konvensjonell sukkerroe, konkluderer en ny britisk studie.

Publisert

Dette er den første studien som forsøker å måle den brede virkningen slike avlinger kan ha på miljøet.

Dette inkluderer alt fra bidrag til energiforbruk, til forgiftning av miljøet, skader på ozonlaget, global oppvarming og giftighet for mennesker.

- Generelt var genmodifisert sukkerroe, som var motstandsdyktig mot ugressmiddel, 15 til 50 prosent bedre for miljøet, avhengig av hvilken virkning som ble målt, sier Richard Phipps fra School af Agriculture ved University of Reading i Storbritannia.

Mindre plantegift

Fordelene oppstår hovedsakelig fordi jordbrukerne sprayer sjeldnere og mindre ugressdrepere og insektmiddel på de genmodifiserte avlingene, sier forskerne.

Dermed spares også for eksempel traktordrivstoff, og slik går det mindre drivhusgasser ut i atmosfæren.

Det har foregått en lettere kaotisk debatt om GM-avlinger i Storbritannia den siste tiden. Verdens største og meget omdiskuterte testprogram for GM-avlinger offentliggjorde sine resultater i oktober, og forvirrende nok har de såkalte “farm scale evaluations” (FSE) blitt innkassert som en seier både av GM-industrien, og av GM-motstandere.

Sukkerroe, mais og raps

FSE testet virkningen tre typer GM-avlinger hadde på biodiversiteten i jordbrukslandskapets. De tre typene avlinger var sukkerroe, mais, og raps - som ble sammenlignet med umodifiserte avlinger.

Den fireårige undersøkelsen viste at kultivering av genmodifisert raps og sukkerroe førte til en bruk av ugressmiddel som var mer skadelig for biodiversiteten enn dyrkingen av de konvensjonelle avlingene.

Kultiveringen av genmodifisert mais førte imidlertid til en bruk av ugressmiddel som var bedre for biodiversiteten enn de konvensjonelle avlingene var.

Forskerne poengterte at de så på hvilke effekter ulik bruk av ugressmidler har hatt på biodiversiteten, og ikke direkte på selve avlingene. Studien tok heller ikke med avlingenes avkastning eller andre faktorer som påvirker jordbrukets virkning på miljøet.

Virkningen av sprøytingen

- Resultatene av FSE demonstrerer klart at det ikke er teknologien for genetisk modifikasjon, men håndteringen av ugress assosiert med den, som hvor mye ugressmiddel som brukes, som bestemmer virkningen på biodiversiteten i et bestemt jordbrukssystem, kommenterer Lord May, president for forskerorganisasjonen Royal Society, i en pressemelding.

Irritert over debattens misforståelser, poengterer han at de riktige spørsmålene å stille i kjølvannet av FSE handler om hvilket jordbruk vi egentlig vil ha i fremtiden.

- Dersom de utvikles på den rette måten, kan genmodifiserte avlinger brukes bevisst for å forbedre miljøet. Men først må vi svare på mye større spørsmål om hvilken verden vi ønsker å leve i, sier Lord May.

Livssyklusanalyse

Richard Phipps og Richard Bennett har i sin studie, som står i kontrast til resultatene fra FSE, samlet inn data fra publisert litteratur, jordbrukere, og fra felteksperimenter på genmodifisert og konvensjonell sukkerroe.

Forskerne har målt forskjellige parametere som hører til en internasjonalt anerkjent standard.

Phipps sier at denne eksperimentelle tilnærmingen, som han kaller livssyklusanalyse, vil være enkel å benytte for å finne ut noe om hvilken virkning andre jordbrukssystemer har på miljøet. Analysen er den første i sitt slag.

- Vi prøver ikke å skade FSE-analysene, som var briljante. Vi sier bare at de kun vurderte én komponent i systemet, sier Phipps, som presenterte sine foreløpige funn for Storbritannias Advisory Committee on Releases to the Environment.

Referanse:

Bennett, Phipps, m. fl.; Life-cycle assessment of the environmental benefits associated with herbicide-tolerant sugar beet in Europe; sammendrag til ICABR-konferansen 2003.

Lenker:

New Scientist: GM sugar beet far more environmentally friendly
New Scientist: GM crops can be worse for the environment
The Guardian: Debate on GM crops ‘beset by confusion’
Department for Environment, Food and Rural Affairs: Crops and Farm Scale Evaluations (FSE):
Hjemmeside: Richard Phipps