Russisk isbjørn ille ute

Den russiske bjørnen sliter. Nye undersøkelser viser at isbjørnene i den østligste delen av Arktis har spesielt høye nivåer av miljøgifter i kroppen.

Publisert

Isbjørn flest sliter med miljøgifter, men nivåene av PCB og andre skadelige stoffer varierer alt etter hvor de store ruggene lever. Elisabeth Lie har sammenlignet prøver fra isbjørn fra flere deler av Arktis i en doktoravhandling avlagt ved Norges veterinærhøgskole.

Resultatene er ikke særlig oppløftende, verken for Svalbard eller Russland. Det ser nemlig ut til at problemene øker, jo lengre øst man kommer.

Doblet i Russland

- Nivåene av PCB er tre til seks ganger høyere i bjørnene på Svalbard enn i slektningene fra Alaska og Canada, sier Lie til forskning.no.

- Dette resultatet hadde vi mer eller mindre forventet, men vi visste ingenting om forholdene i de russiske områdene. I prøvene herfra var giftinnholdet oppimot det dobbelte av målingene for Svalbard.

Det er ikke gjort undersøkelser av helsetilstanden til de russiske bjørnene, men skal man dømme ut fra forholdene på Svalbard, er dyra langt fra upåvirket av miljøgiftene i kroppen.

Svekket

- Jeg har også undersøkt hva slags effekter giftstoffene kan ha på isbjørnen, forteller Lie. I bestanden på Svalbard har PCB svekker immunsystemet, og bjørnene lager færre antistoffer til forsvar mot infeksjoner. I tillegg påvirker giftene også evnen til å få unger.

Siden giftnivåene ser ut til å være enda høyere i Russland, må man gå ut ifra at dyra i øst også er i trøbbel. Det er imidlertid ingen som vet hvor alvorlig situasjonen kan være.

- Det er ikke gjort undersøkelser på de russiske bjørnene, forklarer Lie, som mener de store transportveiene for vann og luft har mye av skylda for forskjellene mellom områdene.

Mulige utslipp

Strømmene av vann og luft fører forurensningen med seg til Arktis, og mønsteret i disse transportrutene gjør at mer av miljøgiftene havner på Svalbard og i øst. Men det er også mulig at mye PCB og andre stoffer kan stamme fra forurensning i Russland.

- Det er vanskelig å vite hvor mye som slippes ut i de store elvene der oppe, men vi har mistanke om at mye PCB og DDT kan komme derfra, sier Lie.

Det er uansett svært viktig å gjøre jevnlige undersøkelser for å se hvordan situasjonen utvikler seg oppe i isødet.

- Heldigvis ser det ut som om nivåene av de vanligste miljøgiftene er på vei ned i isbjørnen på Svalbard, avslutter Lie. Men samtidig dukker det opp nye trusler som bromerte flammehemmere.

Hvor mye mer kan isbjørnene tåle?

Forskningen har vært en del av et større samarbeidsprosjekt mellom Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole, Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Oslo, NTNU i Trondheim og Canadian Wildlife Service, Hull og Edmonton, Canada.

Lenker:

Norges veterinærhøgskole: Sammendrag av rapporten