Vulkanen ved Eyjafjallajökull på Island er fremdeles aktiv, men intensiteten minker stadig og asketettheten i den nye skyen er langt lavere enn tidligere, konkluderer Norsk institutt for luftforskning (NILU).
Selv om flytrafikken nå har gått omtrent som normalt i flere dager, følger NILU fremdeles nøye med på spredningen av vulkanskyen, både gjennom målinger og prognoser basert på egenutviklede modeller.
Instituttet mottar daglige rapporter med måleresultater fra et nettverk som består av 25 observatorier med laserinstrumenter for partikler i luft (LIDARer) - som er plassert over hele Europa.
Resultatene herfra viser for eksempel hvilken høyde skyen er i, når den befinner seg rett over måleinstrumentet. I tillegg lager NILU kontinuerlige simuleringer av spredningen av askeskyen via sin egen modell FLEXPART.
- Den siste simuleringen vi har lagt ut, går fire dager frem, og viser at i dagene fremover vil askeskyen for det meste transporteres sørover fra vulkanen, forklarer Nina Kristiansen, doktorgradsstudent ved Avdeling for atmosfære og klima ved NILU.
- Skandinavia vil ligge utenfor området som blir påvirket, mens deler av Irland og Storbritannia igjen kan bli rammet. Skyen er ganske lav og ligger fra bakken og opp til 3-5 km høyde, sier Kristiansen.
Cathrine Lund Myhre, seniorforsker ved NILU, ser frem til å arbeide videre med effekten av skyen på atmosfæren.
– Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan partikler i atmosfæren påvirker stråling og skyer. Når alle data er tilgjengelige kan denne episoden utnyttes til å gi viktig informasjon til klimaforskningen, sier Lund Myhre.
Men det er ikke bare målinger i atmosfæren som er interessant. Mens skyen har forstyrret flytrafikken flere kilometer opp i lufta, har NILU intensivert sin prøvetaking nede på bakken.
- På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet har vi nå fire stasjoner som måler for luft, og 13 som måler for nedbør på fastlands-Norge, forteller Lund Myhre.
Alle stasjonene har intensivert målingene i denne perioden.
– Alt som kan si noe om hvordan vulkanskyen har oppført seg, og om den har effekter på bakken, er viktig å få med seg, påpeker Lund Myhre.
– Ett eksempel er pH-verdien i nedbøren. Hvor sur blir nedbøren som følge av svoveldioksiden i skyen?
Annonse
Vi analyserer det vi får inn av prøver for å se på sammensetningen, og undersøker om det er aske eller noe annet, forteller Lund Myhre som venter resultatene en gang i neste uke.
- Vi har også fått inn og analysert en del prøver fra folk som mener at de har funnet aske. Så langt er det ikke blitt påvist aske fra vulkanen på Island i noen av prøvene. Det er mye smått som daler fra himmelen, som for eksempel insektvinger, sier forskeren humoristisk.
Vulkanskyens innhold
Hva en vulkansky består av, kan variere fra vulkan til vulkan, forklarer Lund Myhre.
Men hovedsakelig dreier det seg om vanndamp, svoveldioksid (SO2) og aske. I tillegg inneholder skyen vanligvis også andre gasser, som karbondioksid (CO2) og saltsyre (HCl).
Innholdet i selve asken varierer også. Den består av ulike mineraler og stein, avhengig av magmaen. Den kan være sammensatt av typiske steinarter som kvarts (silikater) og feltspat. Asken kan også inneholde fluorider og metaller som kan ha negative effekter på naturen.
– Asken kan bli vasket ut av atmosfæren og komme ned sammen med nedbør. Uten nedbør vil asken etter hvert dale ned, sier Lund Myhre.
Liten effekt på økosystemet
Hun tror ikke askeskyen vil få noen effekt på økosystemet, på samme måte som vulkanskyen ikke ser ut til å ha hatt noen effekt på luftkvaliteten på bakkenivå.
– Vi har til nå ikke sett målingsresultater som indikerer direkte innvirkning på økosystemet, men foreløpig er ikke alle nedbør- og luftprøver analysert.
– En økning av svovelavsetning kan ha negativ effekt på vannkjemi i forsuringssensitive områder, for eksempel på Sørvest-landet. En økning av fluor kan også ha negativ effekt, men prognoser gjort av NIVA viser at det foreløpig er liten grunn til bekymring, sier Lund Myhre.
Annonse
- Videre er det interessant å kartlegge sammensetning og konsentrasjon av stoffer i luft og nedbør, som følge av skyen. Slik vet vi mer neste gang en vulkansky kommer inn i luftrommet vårt, sier hun.
Bedre analyser og varsler
Vulkanutbruddet ved Eyjafjallajökull på Island har gjort behovet for bedre metoder for måling og varsling av vulkanske askeskyer svært aktuelt, etter at luftrommet over hele Europa ble stengt i flere dager etter råd fra Volcanic Ash Advisory Center (VAAC) utenfor London.
NILU har imidlertid jobbet med denne type problematikk i mange år, og leder blant annet et stort prosjekt finansiert av ESA (European Space Agency), som skal gi rådgivningssentrene for vulkanaske mer presis informasjon om høyde og vertikal størrelse på askesøylen.
Sentrene trenger dette for bedre å kunne vurdere om et fly kan passere trygt under eller over vulkanske askeskyer, og for å kunne gi bedre prognoser for skyenes bevegelser.
- SAVAA (Support to Aviation for Volcanic Ash Avoidance), som prosjektet kalles, har som mål å sette opp et demonstrasjonssystem som er i stand til å sammenstille satellittdata, meteorologiske data (for eksempel vindbevegelser) og modellsimuleringer av utslippene (aske og gasser) fra vulkaner.
- Deretter kan man beregne hvor høyt opp i atmosfæren utslippene fra vulkanen når, og i hvilke høyder man finner mest aske.
- Denne informasjonen kan deretter implementeres i de systemene VAACs-ene allerede har, for å forbedre varslene som per i dag lages, forteller Nina Kristiansen som er tilknyttet prosjektet.
Infrarødt kamera kan spore aske
En annen teknologi for varsling av vulkanaske, er et kamera som vil kunne gi fem minutters varsling både ved dag- og nattflygninger.
Det er seniorforsker ved NILU, Fred Prata, som har utviklet teknoloigen, som i nær fremtid vil gjøre det mulig for flyene å spore aske fra vulkanutbrudd opp til 100 km unna.
– Ved hjelp av det infrarøde kameraet, satellittdata og algoritmer som konverterer data fra satellittene, vil flyene kunne få de nødvendige varslene hver gang de nærmer seg en vulkansk askesky.
Annonse
– Flyene vil dermed få mulighet til å styre unna skyen og forsette ferden, i stedet for som i dag – å bli satt på bakken på ubestemt tid, sier Prata.