Svaner har kommet i hopetall til Steinsfjorden for å beite vasspest.
Vannplanten vasspest (Elodea canadensis) invaderte Steinsfjorden i slutten av 1970-åra og spredte seg med rekordfart.
Tidlig på 80-tallet var det så mye av vannplanten at den hindret småbåter og gjorde det utrivelig å bade. Bestanden av edelkreps gikk ned og den årlige fangsten sank fra rundt 200 000 individer til under det halve. Men så begynte ting å endre seg.
Svanene kom. De beitet opp mye av den plagsomme vasspesten og vannmassene har blitt renere.
Snadder for svaner
-De siste årene har det blitt merkbart mindre vasspest i Steinsfjorden. Vi jobber med datagrunnlaget vårt nå og jeg anslår at biomassen er halvert siden toppåret 1982. Det kan se ut som om svanene har påskyndet tilbakegangen i betydelig grad, sier Dag Berge.
Dag Berge er seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Han leder et forskningsprosjekt om vasspest og forholdet til biologisk mangfold, vannfugl og sykluser for næringsstoffene fosfor og nitrogen.
NIVA har fulgt vasspestens utvikling i Steinsfjorden fra den kom i slutten av 1970-åra og helt til det siste.
Vasspest er snadder for svaner, og da de oppdaget den voksende overfloden i Steinsfjorden, slo de seg ned i hopetall.
Svanebestanden vokste jevnt og trutt til et maksimum på 1990-tallet, da 800 - 1 000 svaner kunne ses beitende på fjorden på ettersommeren og høsten. Det voksende antallet tæret på matfatet.
Vasspestens respons
Vasspesten har rota festet i sedimentet og kan rage inntil 3 meter opp i vannmassene, gjerne med den øverste delen flytende i vannflaten. Men dette har endret seg.
- Det voldsomme beitetrykket har ikke bare redusert biomassen. Størrelsen på plantene har også avtatt, sier Berge.
- Resultatene våre tyder på at næringsmangel er årsaken. Vasspesten er helt spesiell ved at den ikke sender næring fra bladene ned til rota for lagring om vinteren. Dermed har svanene fjernet mye av næringen som var i sedimentet ved å spise opp den øverste meteren av plantene.
Nå er det nesten bare kortvokste planter igjen, og planter over 1,5 meter hører til de sjeldne. Svanene har altså gjort en hederlig jobb, men ikke alle problemer er løst.
Giftige alger
-Næringsstoffene som ble fjernet fra sedimentene, via vasspesten, kom ut igjen i fuglemøkka. Dermed var de fritt tilgjengelige i vannmassene, sier Berge.
Oppblomstring av giftige blågrønne alger var et vanlig fenomen i starten av svanebeiteperioden. Men også dette problemet er kraftig redusert, og igjen gir vi svanene en god del av æren, forklarer han.
Annonse
Hva skjedde?
-Vi har vært så heldige å få benytte fugletellingsdata fra Norsk ornitologiske forening, Hole og Ringerike lokallag. Disse viser at det bare var 2-3 svaner i Steinsfjorden før vasspesten kom, sier Berge.
- Antallet økte til opp mot 1 000 midt i 90-åra, for nå å ha falt til omkring 100 individer. Vi regner med at de har flyttet seg til mer attraktive beiteområder, etter at det ble mindre vannplanter i Steinsfjorden. De spiste rundt 300 tonn vasspest i året og tok rett og slett med seg mye av næringen da de dro, forklarer Berge.
Sirkelen er sluttet
Sirkelen er dermed sluttet. Svanene bidro til å fjerne overflødig næring fra sedimentene via vasspesten, og så dro de videre. Enden på visa er at bunnforholdene er blitt bedre og vannmassene renere.
