Rovfluer og snylteveps brukes blant annet til skadedyrbekjempelse i fjøs, og mange forskjellige insekter brukes som fôr til andre organismer. Importen av disse dyrene skal nå kontrolleres.

Det kommer imidlertid ikke til å bli forbudt for fritidsfiskere å selv grave opp og ta med seg meitemark til landet for eget bruk av agn.

Gjelder bare produkter

Lovforslaget gjelder nemlig bare når de virvelløse dyrene kan ansees som et produkt - fordi det er Produktkontrolloven som gir hjemmel for å kontrollere innførsel. Sportsfiskernes meitemark til eget bruk ansees altså ikke som et produkt.

- Det blir et definisjonsspørsmål i hvert enkelt tilfelle. Vi hadde nok ønsket et lovverk som kunne dekke alt, men foreløpig er det bare produkter som omfattes - selv om produktbegrepet kan strekkes ganske langt, sier Brit Veie-Rosvoll, seksjonssjef ved Artsavdelingen i Direktoratet for naturforvaltning.

Blindpassasjerer

Det største problemet er nemlig ikke innføringen av andre arter til kommersielt bruk. Som regel kommer fremmede arter til Norge uten at det var meningen - ofte som blindpassasjerer.

- De kan følge med på alle mulige måter; i skipenes ballastvann, på landbruksprodukter - egentlig alt som innføres til Norge. Men vi får også inn mange søknader om å innføre arter som vi ikke gir tillatelse til, sier Veie-Rosvoll.

Lovforslaget fra departementet er utarbeidet i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning, som har fått flere og flere henvendelser og søknader som gjelder innførsel av virvelløse dyr.

Dette gjelder for eksempel til bruk av sportsfiske - for det meste maggot (altså fluelarver), fjærmygglarver og meitemark, import til hobbybruk og utstillingsformål, import av insekter som fôr til andre organismer, til forskning, skadedyrsbekjempelse eller pollinering.

Ny lov om biomangfold på vei

Innføring av fremmede arter er et hett tema. Etter FNs Konvensjon om biologisk mangfold, som Norge og 186 andre land har undertegnet, er vi forpliktet til å hindre innføring av fremmede arter, og til å kontrollere eller utrydde arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter.

En ny Biomangfoldlov er under utarbeidelse i Norge. Hele det eksisterende lovverket gjennomgås, huller tettes igjen og reglene strammes inn - både når det gjelder planter og dyr.

Det regjeringsoppnevnte Biomangfoldlovutvalget (BLUT) er i gang med å utrede et nytt lovgrunnlag for samordnet forvaltning, som skal gi gjennomgående hovedprinsipper for vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

- Naturlige barrierer i naturen som hav, fjell og elver, har ført til at ulike arter og økosystemer har utviklet seg forskjellig. Artene har fått egenskaper som er tilpasset sine leveområder, skrev Børge Brende i en kronikk i Aftenposten i juni.

Økt mobilitet

Når menneskene beveger seg mer og mer rundt i verden, fører det med seg at arter spres til nye områder. I Norge får vi inn fremmede arter fra alle verdensdeler, enten ved bevisst import, eller som blindpassasjerer på mennesker, dyr, varer og transportmidler.

- Spesialiseringene som artene har utviklet gjennom tusenvis av år for å overleve sykdommer og ulike typer naturkatastrofer, kan gå tapt. Derfor er det viktig å arbeide for å unngå en uniformering av klodens natur, heter det i høringsbrevet fra Miljøverndepartementet.

Brende mener at fremmede arter koster samfunnet store summer årlig innenfor landbruk, skogbruk, fiskeri og helse. Miljøfremmede virvelløse dyr og andre organismer har ført til store miljøødeleggelser i en rekke land, skriver Miljøverndepartementet. Fokus på uheldige virkninger ved introduksjon av fremmede organismer har derfor økt både internasjonalt og nasjonalt.

Gyro

- Kjente eksempler på arter som har gjort stor skade er lakseparasitten Gyrodactilus salaris som har ført til død i lakseelvene, og som det brukes mye brukes penger for å utrydde. Vi har også de forskjellige snegleartene som er innført, som gjør store skader i hager, men også i naturen, sier Brit Veie-Rosvoll, seksjonssjef ved Artsavdelingen i Direktoratet for naturforvaltning.

- Artene kan i verste fall komme til å dominere og endre økosystemer, spre sykdom og parasitter på arter, utkonkurrere arter eller krysse seg med disse slik at den opprinnelige arten blir borte, står det i høringsbrevet fra departementet.

Departementet gjør også et poeng av helserisikoen ved innførsel av giftige dyr som edderkopper og skorpioner.

Liste med unntak

Miljøvernministeren vil derfor at landlevende virvelløse dyr som skal innføres i Norge må godkjennes av myndighetene først. Det er Direktoratet for naturforvaltning som skal behandle søknadene.

Arter som ikke anses å kunne medføre miljø- eller helserisiko vil likevel kunne innføres uten søknad. Dyrene som har vært gjennom en risikovurdering og fått grønt lys, står på en liste som vedlegg til forskriften.

Departementet tar sikte på at forskriften skal tre i kraft i løpet av høsten 2003. Forslaget til ny forskrift er sendt ut på høring med høringsfrist 15. november.

Lenker:

Miljøverndepartementet: Forslag til forskrift om innførsel av landlevende virvelløse dyr til Norge
Børge Brende (kronikk i Aftenposten): Fremmede arter - liv på vidvanke
Norsk institutt for naturforskning (pdf): Introduserte arter. Med fokus på problemarter for Norge
Norsk institutt for naturforskning (pdf): Introduserte arter