At fjellpartiet Åkneset i Stranda kommune er ustabilt, er en kjent sak. Det regnes for sannsynlig at det vil komme et større ras ned langs den stupbratte fjellsiden i løpet av de kommende hundre år.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ved et slikt gigantras vil enorme mengder stein og grus ramle ut i Sunnylvsfjorden og forårsake en tsunami som vil ramme blant annet bygdene Stranda, Hellesylt og Geiranger.
Men hvor stort er det sannsynlig at dette hundreårsskredet vil bli, når det en gang kommer?
Så langt har estimatene kun basert seg på vurderinger av hvor bredt og langt skredet kan tenkes å bli. Nå er det for første gang foretatt borekjerneprøver for å se hvor dypt raset kan komme til å bli.
Forskerne har dårlig nytt å komme med.
Dobbelt så mange kubikkmeter
- Eksisterende volumestimat opererer med en dybde på 30-60 meter. Men nye vurderinger av geofysiske målinger som er gjort tidligere, og bevegelsesmålinger i dype borehull, tyder på at raset kan gå ned på over 100 meters dyp, sier NTNU-stipendiatene Guro Grøneng og Trond Nordvik.
Åkneset i Stranda kommune.
Dermed vil raset bli på omkring godt over 40 millioner kubikkmeter. Hittil har det mest sannsynlige estimatet vært på 20-30 millioner.
Undersøkelsene og målingene er gjort av en rekke nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, deriblant forskere fra NTNU.
Grøneng holder til ved Institutt for geologi og bergteknikk, mens Nordvik er tilsatt ved Institutt for bygg, anlegg og transport.
Enorme konsekvenser
Konsekvensene vil bli voldsomme ved et skred av slike dimensjoner.
Foreløpige analyser tilsier at bølgehøyden vil bli 3-6 meter når tsunamien når Stranda, 25-35 meter når den når Hellesylt og 20-40 meter når Geiranger rammes.
Dette er estimat gjort ut fra et skred på 35 millioner kubikkmeter.
Hva kan gjøres for å hindre raset i å gå? For statusen som hundreårsskred tilsier at om intet gjøres, så kommer det.
- Sprengning lite lurt
Geiranger kan rammes av en 20-40 meter høy flodbølge.
Det argumenteres for å prøve å sprenge ut massene. Ifølge Grøneng er ikke dette ansett som noe godt alternativ i det bergtekniske miljøet.
- Å sprenge ned så store mengder ustabil masse krever nøyaktig kunnskap om det ustabile fjellmassivet. Det er sannsynlig at det fins flere glideflater.
- Om man ikke vet nok om disse, risikerer man at situasjonen kommer ut av kontroll og fjellsiden blir mer ustabil enn den allerede var, sier hun.
Annonse
Grøneng har mer tro på å sprenge en tunnel og etablere et nett av borehull som vil fjerne vanntrykket ovenfra. Dette vil kunne føre til at trykket på den ustabile steinmassen reduseres.
3-D modell
Nordvik har samlet den geologiske informasjonen forskerne har skaffet seg gjennom feltstudier, og sammenfattet den i en tredimensjonal modell som gjør det mulig å bevege seg rundt og gjennom rasområdet.
Denne modellen vil ventelig bli et nyttig arbeidsredskap for skredforskere og geologer generelt.
