Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskerne begynte å få mistanker allerede på slutten av 1990-tallet, skriver New Scientist. Et stigende antall rapporter fortalte om uhumskheter dypene, og alt fra hval til kråkeboller så ut til å ha større problemer med både gamle og nye lidelser.
Men hvordan kan man vite om det virkelig er mer bakterier, virus, sopp og alger i omløp, eller om vitenskapen bare har kikket litt nøyere etter i senere år? Amerikanske forskere har undersøkt haugen av rapporter om sjødyras sykdommer, fra 1970 og fram til i dag, og mener at skapningene faktisk sliter.
- For de fleste grupper av organismer fant vi ut at, ja, det er virkelig noe på gang der ute, sier Jessica Ward fra Cornell University til New Scientist. Sammen med Kevin Lafferty fra University of California brukte hun blant annet vaskebjørner til å avgjøre om antall sykdomsrapporter kunne brukes som mål.
Ingen tilfeldighet
Forskerne sammenlignet nemlig antallet vitenskapelige rapporter om rabies blant vaskebjørner med virkelige tall for sykdommen, som de hadde fra uavhengige kilder. Da viste det seg at mengden rapporter gjenspeilet virkeligheten.
I tillegg prøvde forskerne både å trekke fra de ivrigste forskerne og de mest omfattende sykdomstilfellene, for å se om visse forskere eller enkelthendelser dro statistikken i været. Ingen av delene så ut til å kunne forklare den stadig økende strømmen av vitenskapelige observasjoner av uhumskheter i havet.
I følge forskerne sliter skilpadder, koraller, kråkeboller, mollusker og marine pattedyr med flere sykdommer. Hai og reker har det omtrent som før, mens fisk merkelig nok ser ut til å være friskere.
Men hva har skylda, da, for nye hvalvirus, soppinfeksjoner på korallrevene og aggressive østersparasitter?
Varmvann og overfiske
Et varmere hav kan være grunnen, mener Ward. Når temperaturene i vannet stiger, kan mange skapninger bli mer sårbare overfor sykdommer. Flere forskere tror for eksempel at global oppvarming kan være årsaken til at koraller blekner og blir mer utsatt for angrep av alger og sopp.
I et varmere hav kan en del skadeorganismer i tillegg trekker nærmere polene, og forskere har allerede vist at østersparasitten Perkinsus marinus har flyttet 500 kilometer lengre nord enn tidligere.
"Lovlig vilt?"
Pattedyra i havet kan på sin side få problemer med forurensning. Immunsystemet deres blir for eksempel påvirket av lipofile miljøgifter som PCB, slik at infeksjoner og parasitter lettere får tak.
Tetthet er også en viktig faktor. Jo flere individer det finnes av en art, jo lettere har sykdommene for å spre seg fra skapning til skapning. Noen kråkebollepopulasjoner har for eksempel skutt i været etter at overfiske fjernet rovfisk med sjøpinnsvin på menyen.
Tettheten kan også forklare hvorfor fisk ser ut til å ha blitt friskere. Hardt fiske har sørget for at det er lengre mellom hver fisk. Dermed sliter sykdommene med å spre seg, og kan til og med dø ut.
Ward og Lafferty håper nå at flere forskere vil prøve å finne ut hva som egentlig skjer i havene.
Referanse:
J. R. Ward, K. D. Lafferty, The Elusive Baseline of Marine Disease: Are Diseases in Ocean Ecosystems Increasing?, PLoS Biology, april 2004, Volume 2, Issue 4, Page 0542-0547.
