Europas skoger er et digert karbonlager, fastslår Forest Europe i en rapport fra 2020. Kan det være større enn forventet?

Hittil har vi oversett ganske store mengder trær, har en europeisk forskergruppe funnet ut i sin nye studie. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Ifølge forskerne er det Nederland, Storbritannia, Irland og Danmark som har flest trær utenom større skogsområder. 

Slike trær kan ligge i byens grønne lunger eller mellom to jorder i et landbruksområde. 

Viktigere i land med lite skog

– I europeiske land med mange store skogsområder utgjør ikke trær utenfor skogene en stor forskjell, sier forskeren Martin Brandt i en pressemelding. 

I land som Nederland eller hos naboene våre i Danmark er situasjonen en litt annen. Der er det ikke så mange store skogsområder. 

Der spiller disse trærne en viktig rolle for blant annet biomangfold, dyrs leveområder og landskapet, forklarer han. 

For å finne ut mer om de glemte trærne, har forskerne tatt i bruk kunstig intelligens. Blant annet brukte de offentlige kart og informasjon om hvor mye landbruks-, skogs-, og byareal som finnes i de ulike landene. 

Fant trær som var tre meter høye

Forskerne tilpasset et dataprogram som skulle analysere satellittbilder over Europa. Det var her den kunstige intelligensen kom inn. 

Dataprogrammet skulle kunne finne trær ned mot tre meters høyde som lå utenfor europeiske skoger.

Ifølge resultatene fra utregningene skal det være 16 millioner hektar med tredekke utenfor skogene.

Det tilsvarer fire prosent av det totale tredekket i Europa. Det er så mye som én prosent av det totale landarealet. Et hektar er 10.000 kvadratmeter.

– Øker kunnskapen vår

Ifølge forskerne selv teller den kunstig intelligensen trær med en treffsikkerhet på litt over 92 prosent. 

Zander Venter er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han er først og fremst positiv til studien, som han mener er et solid arbeid. 

– Generelt syns jeg at arbeidet er utmerket og bidrar til å øke kunnskapen innen fjernmåling og kartlegging av skogdekke, skriver Venter i en e-post til forskning.no. 

Fjernmåling betyr å undersøke et område på avstand.

Venters kritikk mot studien handler om at forfatterne ikke påpeker hvor stor usikkerheten er rundt tallene. De tar heller ikke tar hensyn til mulige feil eller unøyaktigheter som kan ha påvirket resultatene, sier han.

– Vil ikke si at de ikke har blitt regnet med før

Hvorfor er det ingen som har tatt seg bryet med å ta disse trærne med i regnskapet? 

– Jeg vil ikke si at trær utenom skogene ikke har blitt regnet med før, sier Venter. 

Han sier at FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har brukt en kombinasjon av satellittdata, punktbaserte studier og manuell kartlegging. 

En punktbasert studie tar for seg bestemte punkter på kartet. Slike punkter kan være valgt ut for å representere et større område. 

Har ikke regnet med jordbruks- og byområder

– Disse fremgangsmåtene bør i teorien fange opp tredekke i og utenfor skog, sier Venter og legger til et viktig «men»: 

– FAO ekskluderer trær i jordbruksområder og byområder. Derfor ekskluderer EU-statistikkene trær utenfor skogen. 

I prinsippet kan forskere bruke dataene som allerede finnes for å finne ut mengden trær utenfor skogene, forklarer Venter. 

– Jeg mener at det som er nytt med denne studien, er at de faktisk tallfester mengden trær utenfor skogen sett i forhold til totalt tredekke, sier Venter. 

Referanse: 

Liu, Siyu., m. fl. (2023). The overlooked contribution of trees outside forests to tree cover and woody biomass across Europe. Science.

LES OGSÅ

Hvordan ville skogen vært om vi ikke var her?

Disse trærne renser luften mest effektivt