Små biter av plast finnes nå mange steder i miljøet.
Små biter av plast finnes nå mange steder i miljøet.

Mikroplast er målt i blod for første gang. Hva betyr det?

Ekspert synes nivået som ble målt er bekymringsfullt.

I forrige uke rapporterte nederlandske forskere om funn av mikroplast i blod fra mennesker.

Forskerne analyserte blodprøver fra 22 friske frivillige. 17 av dem hadde plastpartikler i blodet.

Det er tidligere vist at det finnes mikroplast i drikkevann og luft, ifølge The Guardian. Plastfragmenter finnes veldig mange steder i miljøet. Det er funnet mikroplast i isprøver fra Arktis, på Mount Everest og på jorder.

I 2018 ble det for første gang funnet mikroplast i avføring fra mennesker, ifølge The Guardian. Det hadde altså gått igjennom fordøyelsessystemet.

Den nye studien viser at noen partikler også finner veien inn i blodbanen.

En teskje i 1000 liter vann

De nederlandske forskerne undersøkte blodprøvene for fem typer plast.

Halvparten av prøvene inneholdt PET. Det brukes blant annet i drikkeflasker, ifølge The Guardian.

En tredjedel hadde partikler av polystyren som brukes i isopor og mye annet. En fjerdedel av prøvene inneholdt polyeten som blant annet brukes i bæreposer.

i gjennomsnitt var det 1,6 mikrogram plast per milliliter blod i prøvene. Det tilsvarer omtrent en teskje mikroplast på 1000 liter vann eller ti store badekar, ifølge en pressemelding om studien.

– Viktig

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem millimeter i størrelse. De minste bitene kalles for nanoplast.

I den nye studien kunne forskere fange opp mikro- og nanoplast som var mellom 700 nanometer og 0,5 millimeter i størrelse.

Martin Wagner er førsteamanuensis ved NTNU og forsker på effekten av mikroplast for helse og miljø. Han synes den nye studien er viktig.

– Dette er den første rapporten om tilstedeværelsen av mikroplast eller mindre plastpartikler i blod fra mennesker, sier han til forskning.no.

Han betegner funnet som et gjennombrudd.

– En stor svakhet ved forskning på effekten av nano- og mikroplast hos mennesker er at vi ikke visste hvor mye som faktisk havner i menneskekroppen.

Martin Wagner er førsteamanuensis ved NTNU.
Martin Wagner er førsteamanuensis ved NTNU.

Ikke overrasket

Wagner påpeker at studien så klart er liten. Men han synes det er talende at det ble funnet plastpartikler hos 17 av 22 personer. Det tyder på at dette ikke er uvanlig.

– For å være ærlig, så er ikke ekspertene som jobber med mikro- og nanoplast overrasket. Vi hadde forventet det. Det er bare at ingen hadde analysert og målt det så langt.

Wagner synes studien virker solid.

– De har gjort en stor innsats for å kontrollere for forurensning av prøvene. Et av de generelle problemene med mikroplastanalyse er at mikroplast er overalt, også i laboratoriene våre. Vi må passe på at ikke prøvene, instrumentene og utstyret er forurenset.

Mest bekymret for de minste bitene

Forskere er mest bekymret for de bitte små plastfragmentene. Det er fordi de potensielt kan bli tatt opp i kroppen. Om vi får i oss større partikler igjennom mat, kommer de ut igjen i avføringen.

En oppsummeringsstudie fra 2020 gjort av Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen viste at mikro- og nanoplastpartikler er giftigere for vannlevende organismer enn større plastpartikler.

– Plastpartikler i mikrometerstørrelse kan gå inn i blodet og leveren. Når de er i nanometerstørrelse, kan de tilsynelatende transporteres inn i alle vev, sa Tanja Kögel om effekten på vannlevende organismer.

Har det noe å si for helsa?

Gjør det noe om vi har litt mikroplast i blodet?

Marja Lamoree, en av forskerne bak den nye studien, mener at dette er noe som bør forskes på fremover.

– Dette datasettet er det første i sitt slag og må utvides for å få innsikt i hvor utbredt plastforurensning er i kroppen til mennesker og hvor skadelig det kan være. Med denne innsikten kan vi avgjøre om eksponering for plastpartikler utgjør en trussel mot folkehelsen, sier hun i en pressemelding.

Wagner synes det er grunn til å være på vakt.

– Jeg er litt bekymret. Eller, ikke litt. Jeg er bekymret for nivåene av plast de fant i blodet, som jeg synes var relativt høye.

– Men igjen, når det gjelder helseimplikasjonene er vi bare så vidt i gang med å undersøke og forstå dette bedre.

Mistenker at det kan skape betennelse

Nivået av mikroplast i blodprøvene var omtrent samme konsentrasjon som Wagner og kolleger nylig brukte i en annen studie. Da målte de effekten av enda litt mindre nanoplast-partikler på menneskelige immunceller.

– Vi så at immunceller som flyter i blodet reagerer på nanoplast og utleder en inflammatorisk respons. Vi har også sett at disse immuncellene er i stand til å sluke eller ta opp plastpartiklene.

– Dere mistenker at mikroplast som kommer inn i blodet kan skape betennelse?

– Det er opplagt fordi immunsystemet er der for å oppdage alt som ikke hører til i kroppen. Normalt vil immuncellene oppdage virus eller bakterier, angripe dem og prøve å bli kvitt dem. Det interessante spørsmålet er da: Når det er plastpartikler, som de ikke kan bli kvitt, hva skjer da?

Luftforurensning

På den annen side, får vi sikkert i oss mye småpartikler fra sand og støv, som ikke er så farlig. Trenger det å være annerledes med mikroplast?

Wagner sier at han ikke kjenner til studier som ser på effekten av «naturlige» partikler som vi får i oss. Men det er godt kjent at luftforurensing er et folkehelseproblem mange steder i verden.

Hvert fjerde tilfelle av hjerteinfarkt og hjertekrampe globalt skyldes luftforurensning, ifølge en studie fra i fjor.

– Luftforurensning er små partikler som vi inhalerer og som skaper inflammasjon. Noen av partiklene vi puster inn vil også være plast, sier Wagner.

Kommer fra luft og mat

Hvor kom mikroplasten som havnet i blodet til deltakerne fra?

Wagner sier at det er usikkert hvor mye vi får i oss og hvor mikroplasten kommer fra.

– Personlig tror jeg at vi inhalerer mest. Vi ser at det er plastpartikler i luft innendørs og i atmosfæren. Tenk på plastfibre fra syntetiske klær for eksempel. De flyr rundt overalt.

– Videre kan vi få det i oss gjennom mat. Det er noen studier som viser at det kommer mikroplast fra matemballasje og plastflasker.

Referanser:

Heather A.Lesliea, m. fl.: «Discovery and quantification of plastic particle pollution in human blood», Environment International, 24. mars 2022.

Annkatrin Weber, m. fl.: «Nanoplastics affect the inflammatory cytokine release by primary human monocytes and dendritic cells», Environment International, 15. mars 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS