Du har kanskje ikke tenkt over at det å skru av korken på en flaske cola eller friskt vann kan bidra til plastforurensning.
Du har kanskje ikke tenkt over at det å skru av korken på en flaske cola eller friskt vann kan bidra til plastforurensning.

Å skru av en bruskork kan avgi mikroplast

Det viser en ny studie. Men får vi mennesker egentlig i oss denne mikroplasten – og i så fall, hva betyr det for helsa vår?

Publisert

En ny studie fra henholdsvis The University of Newcastle, Flinders University og Chinese Academy of Sciences har sett på hvordan vi strør rundt oss med mikroplast når vi gjør helt hverdagslige ting.

Det kan være så enkelt som å skru av en plastkork, å åpne en godtepose eller å skjære av en bit tape. At plast utgjør en stor miljøtrussel vet forskerne allerede en del om, men så gjenstår spørsmålet: Hva med oss mennesker?

– Vi produserer stadig mer plast, og mye av dette havner i havet. Vi vet at noe av mikroplasten havner i vev hos dyr og mennesker, sa forsker Marte Haave ved NORCE i en debatt under Arendalsuka i august 2019.

En uskyldig, iskald cola?

Du har kanskje ikke tenkt over at det å skru av korken på en flaske cola eller friskt vann kan bidra til plastforurensning. Den nye australsk-kinesiske studien tok utgangspunkt i en rekke hverdagslige gjenstander, og testet om disse avga plastpartikler.

For å finne ut hvordan dagligdagse handlinger kan føre til at mikroplast frigis rev forskerne opp sjokoladeposer, kuttet i forseglingstape og vred av korken på plastflasker. Mellom disse forsøkene målte de hvor mye mikroplastpartikler som falt ned på et rent underlag ved hjelp av måleinstrumenter for svært små mengder.

Og vi snakker om svært små mengder. Sciencealert.com setter det i perspektiv slik: Man må kutte 150 000 kilometer med plast for at det skal bli et halvt gram. 150 000 kilometer er omtrent en tredjedel av avstanden til månen.

Men vi er snart 8 milliarder mennesker på kloden, og denne ubevisste måten å forurense med plast på vil etterhvert utgjøre en god del - i tillegg til alt det andre.

Får mennesker det i seg?

Mikroplast kan altså frigis ved noe så enkelt som å åpne en emballasje. Det kan være når du på fredagskvelden endelig river opp plasten på favoritt-sjokoladeblandingen eller åpner en iskald cola. Det samme når du haster med å åpne en etterlengtet postpakke og kutter i en forseglingstape.

Men får i det hele tatt vi mennesker i oss denne plasten – og i så fall, hvordan? Camilla Svendsen er forsker ved Folkehelseinstituttets seksjon for smitte fra mat, vann og dyr. Hun forteller at mikroplasten har nådd næringskjeden for lengst.

– Det vi vet fra tidligere er at det er funnet mikroplast i en del matvarer. Problemet er at det har vært for dårlige analysemetoder, og alle er ikke validerte. Per i dag vet vi ikke hvor mye mikroplast vi blir eksponert for, forteller Svendsen.

Det finnes altså ikke tilstrekkelig med gode nok analyseresultater til å gi oss et konkret svar på hvor mye plast kvinnen i gata får i seg.

Er det noe å bekymre seg for?

Grufulle bilder med eksempler på plast i naturen har kommet frem i lyset de siste årene. Vi har sett hvaler og fugler med magen full av diverse plastsøppel, og dyr som er viklet inn i poser og nett. For mennesker er plastposer og nett åpenbart ikke farlige på samme måte. Men hva med plaststøv og disse bittesmå partiklene vi ikke engang kan se – er de farlige for oss?

– Man har heller ikke nok data til å bekrefte eller avkrefte at mikroplast er helseskadelig. Men per nå er det ingen studier som tyder på at mikroplast skal være spesielt helseskadelig for mennesker. Det vi får i oss vil hovedsakelig gå rett gjennom fordøyelsessystemet, sier Svendsen.

På land, i vann og i lufta med

Mye tyder på at det er for sent å unngå å bli eksponert for mikroplast.

– Studier har vist at det finnes mikroplast i noen matvarer, at det finnes i lufta og at det finnes i miljøet. Høyeste verdier av mikroplast har blitt funnet i fisk og sjømat. Mikroplastpartiklene vil hovedsakelig sitte i fordøyelseskanalen som blir renset bort, og fisk bidrar derfor lite til inntak av mikroplast.

– Derimot kan man få i seg høyere nivåer av mikroplast ved å spise skjell hvor fordøyelseskanalen ikke blir fjernet. En kartleggingsstudie over nivå av mikroplast i norsk drikkevann viste at det er lave nivåer av mikroplast i drikkevannet vårt, forteller Svendsen.

Svendsen presiserer at hun på stående fot ikke kan si hvor gode metodene i disse studiene er. Det underbygger usikkerheten på feltet. Antakeligvis finnes det fortsatt flere spørsmål enn svar – men forskerne vet i høyeste grad at plasten finner veien inn, også i mennesker.

Hva er det verste som kan skje?

Om mikroplast i menneskekroppen kan ha negative konsekvenser for helsa, er altså usikkert. Men om man skal spekulere, hva er egentlig beste og verste utfall av påvirkning på lengre sikt? Man vet fra før at plast kan inneholde en rekke miljøgifter.

– Teorien er at når vi får i oss mikroplast kan disse stoffene frigjøres i fordøyelseskanalen og tas opp i kroppen vår. Alle stoffer er potensielt helseskadelige, det er bare dosen det kommer an på. Det er viktig å huske på. EFSA (European Food Safety Authority) publiserte en rapport på mikroplast i 2016.

– I rapporten ble det beregnet hvor mye en stor porsjon blåskjell bidro med disse potensielt skadelige stoffene. Det viste seg at frigjøring av disse potensielt helseskadelige stoffene fra mikroplasten bidro kun med en liten andel av det totale inntaket av disse stoffene, forteller Svendsen.

Et miljø for bakterier

Men stoffer som frigis fra plasten i seg selv er ikke det eneste som kan tenkes å utgjøre en potensiell helserisiko, skal vi tro Svendsen. Det finnes flere hypoteser om hva som kan vise seg å være farlig, og hun tror det vil komme både flere studier og klarere svar de neste årene.

– En annen ting med mikroplast er at det kan dannes biofilm hvor blant annet patogene bakterier kan gro. Så det er jo en annen hypotese for hvordan det kan utgjøre en helsefare, sier hun.

Patogene bakterier er kort fortalt bakterier som kan gjøre mennesker syke.

Svendsen forteller at fenomenet med biofilm er vanlig i blant annet vannrør. Biofilm er et samfunn av bakterier som er festet til en overflate og til hverandre, og bakterier i en biofilm vil kunne være svært motstandsdyktige.

Dette kan altså danne seg også på plastpartikler. Om det kan være skadelig for mennesker har forskerne ikke noe svar på ennå.

Referanser:

Sobhani, Zahra., Lei, Yongjia., Tang, Youhong., Wu, Liwei., Xian Zhang., Naidu, Ravi., Megharaj, Mallavarapu og Fang, Cheng. (2020). Microplastics generated when opening plastic packages. Scientific Reports.