Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Forskere fra Havforskningsinstituttet har oppsummert alle publiserte laboratorieforsøk frem til 2018, hvor organismer som lever i eller ved vann har blitt eksponert for mikro- og nanoplast. Her er mikroplast som forskere viste frem under Forskningstorget i 2018.
Forskere fra Havforskningsinstituttet har oppsummert alle publiserte laboratorieforsøk frem til 2018, hvor organismer som lever i eller ved vann har blitt eksponert for mikro- og nanoplast. Her er mikroplast som forskere viste frem under Forskningstorget i 2018.

Den minste plasten er farligst

Forskning tyder på at jo mindre plastpartiklene er, desto farligere er de.

Publisert

Plastforskning er et relativt ungt fagfelt, men hva har blitt funnet ut til nå? Det har en rekke forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) og Senter for ernæring ved Universitetet i Bergen (UiB) undersøkt og oppsummert i en oversiktsartikkel som nylig ble publisert.

Artikkelen tar for seg 114 internasjonalt publiserte laboratorieforsøk frem til 2018, hvor organismer som lever i vann eller rett ved har blitt eksponert for mikro- og nanoplast.

– Frem til nå vet vi at minst 529 arter har blitt eksponert for plastforurensning. Dette tallet er stigende og jeg ville ikke vært forundret om det gjelder tilnærmet alle arter om noen år, sier Tanja Kögel, forsker ved HI og en av forskerne bak oversiktsartikkelen.

Det er uenighet rundt den eksakte definisjonen av mikro- og nanoplast blant forskere i fagmiljøet.

– Jeg mener det er viktig at vi beskriver tydelig i artikler og beregninger hva vi har brukt som utgangspunkt, og hva metodene vi bruker er i stand til å måle, påpeker Kögel.

Reduserer vekst og energi

Felles for mange av plaststudiene forskerne har sett på, er at de fastslår at små mikro- og nanoplastpartikler er giftigere for livet i havet enn større plastpartikler.

– Et stort antall vitenskapelige artikler viser at dersom man eksponerer dyr og plankton for plastpartikler, så får det negative effekter. Vi ser også at jo mindre partiklene er, desto mer negative effekter får de, sier Kögel.

Med utgangspunkt i artiklene om studiene som utsatte krepsdyr, skjell, fisk, andre dyr eller mikroalger for plastpartikler, viste et større antall av studiene større negativ effekt om de var eksponert for de mindre partiklene. Se faktaboks i saken.

– Plastpartikler i mikrometerstørrelse kan gå inn i blodet og leveren. Når de er i nanometerstørrelse, kan de tilsynelatende transporteres inn i alle vev, sier plastforskeren.

Tanja Kögel er en av havforskerene på HI som forsker på mikro- og nanoplast. Her viser hun frem det nye plastlaboratoriet i 2019.
Tanja Kögel er en av havforskerene på HI som forsker på mikro- og nanoplast. Her viser hun frem det nye plastlaboratoriet i 2019.

Trenger bedre metoder

Kögel mener plastforskere må begynne å se på størrelsen til partiklene, ikke bare antall, slik det ofte har blitt gjort tidligere.

– Det vi ikke vet, er om det finnes så mange av de minste plastpartiklene i miljøet og i dyrene at de er over giftighetsterskelen, sier Kögel.

Giftighetsteskelen er hvor mye av et stoff man kan innta uten å forvente en negativ effekt.

– Forskning tyder på at giftigheten i plastpartikler avhenger av blant annet konsentrasjon, partikkelstørrelse og partikkeltilstand, legger hun til.

Ifølge forskeren er det kun publisert om lag ti artikler på verdensbasis som finner eller såkalt kvantifiserer partikler ned til ti mikrometer i miljø eller i ville dyr. Resten har brukt større partikler som utgangspunkt.

Dette skyldes at dagens metoder ikke er gode nok til å kvantifisere de minste partiklene. Derfor jobber forskerne hardt med å finne nye metoder.

– Vi må utvikle metodene våre om vi skal kunne si noe om hvor mange av de minste plastpartiklene som faktisk finnes i miljøet, fortsetter Kögel.

Leter etter plast i sjømat

For nærmere et år siden åpnet Havforskningsinstituttet et toppmoderne plastlaboratorium. Her arbeider forskerne først og fremst med å fastslå hvor mye plast det er i sjømat.

Det nye plastlaboratoriet har instrumenter som også kan kvantifisere nanopartikler dersom det er en viss mengde av dem.

– Vårt hovedoppdrag er å finne ut hvor mye plast som er i fisk, men dette laboratoriet gir oss også mulighet til å gi svar på andre miljøprøver eller forurensningskilder i vann, sediment eller sjømatprosessering, sier Kögel.

Dette fant forskerne:

For organismer utsatt for plastpartikler under ti mikrometer:

  • 26 studier fant redusert vekst eller energi
  • 26 studier fant redusert overlevelse eller populasjonsvekst
  • 20 studier fant redusert aktivitet
  • 21 studier fant fysiologisk stress eller hormonell påvirkning

For organismer utsatt for plastpartikler over ti mikrometer:

  • 14 studier fant redusert vekst eller energi
  • 8 studier fant redusert overlevelse eller populasjonsvekst
  • 9 studier fant redusert aktivitet
  • 6 fant fysiologisk stress eller hormonell påvirkning

Referanse:

Tanja Kögel mfl.: Micro- and nanoplastic toxicity on aquatic life: Determining factors. Science of the Total Environment, 2020. Doi.org/10.1016/j.scitotenv.2019.136050