Tåteflasker laget av plasttypen polypropylen slipper fra seg mikroplast når de varmes opp og ristes, viser en ny studie i tidsskriftet Nature Food.

Plastflaskene som ble testet avga 1–16 millioner mikropartikler per liter.

Voksne får til sammenligning i seg rundt 100 000 mikroplastbiter på et år. Det er ifølge en tidligere studie som blant annet ble omtalt av avisa The Guardian.

Martin Wagner er førsteamanuensis ved NTNU og forsker på effekten av mikroplast på helse og miljø. Han er litt forbauset over tallene i den nye studien.

- Jeg har holdt på med plastforurensning og mikroplast en god stund nå, så jeg blir egentlig ikke sjokkert lenger. Men nivået av mikroplast de rapporterer om fra disse tåteflaskene er veldig høyt, og mye høyere enn vi har trodd før, sier Wagner.

Vanlige på markedet

Polypropylen er en type plast som ofte brukes i husholdningsartikler og emballasje.

Tåteflasker av eller med polypropylen er vanligst på nettmarkedet på verdensbasis fant forskerne ut.

Slike tåteflasker står for cirka 82 prosent av nettsalget i 48 land og regioner. Norge eller Skandinavia er ikke med i oversikten.

I testene fulgte forskerne anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) for tilberedning av morsmelkerstatning i flaske.

Det er viktig å sterilisere tåteflasken for å unngå at babyen får i seg farlige bakterier.

Først kokes tåteflasken i en kjele. Kokt vann på minst 70 grader helles i flasken. Melkepulveret tilsettes og blandingen ristes og avkjøles til kroppstemperatur.

Varme økte slitasjen

Åtte typer polypropylen-flasker ble testet. De avga mellom 1–16 millioner mikroplastpartikler per liter ved anbefalt fremgangsmåte.

Vannkokere og matbokser av plaststoffet ga fra seg lignende mengder.

Forskerne brukte tre av tåteflaskene i flere forsøk.

Det var ikke bare når flaskene var nye at de avga plast. Daglige tester i tre uker viste at det hver dag ble frigjort ny mikroplast.

Oppvarming og risting slet løs flere partikler.

Kokingen økte antallet mikroplastbiter med 35–84 prosent.

Det er anbefalt at melkepulveret skal blandes ut i 70 grader. Også her påvirket temperaturen hvor mye plast som løsnet. Om temperaturen ble økt til 95 grader, ble så mye som 55 millioner biter frigjort per liter. Ved 25 grader var antallet 600 000.

25 grader er imidlertid langt under trygg temperatur.

Har tatt med små mikroplastbiter

Forskerne beregnet at dette betyr at småbarn rundt om i verden i gjennomsnitt får i seg 1,5 millioner mikroplastpartikler daglig når de er tolv måneder gamle.

Til sammenligning får voksne i seg opptil 600 mikroplastbiter daglig, ifølge en studie i Environmental Science & Technology fra i fjor.

Grunnen til de høye tallene er til dels fordi forskerne har tatt med mikroplastbiter som er veldig små, sier Martin Wagner ved NTNU.

- Hvis jeg forstår det rett så er de fleste partiklene mindre enn fem mikrometer. Vi vet at jo mindre plastbiter man ser på, jo mer finner man i miljøet. Så dette er en del av grunnen til at de finner så høye konsentrasjoner.

En mikrometer er 0,001 millimeter. En bakterie er typisk mellom 1 og 10 mikrometer, ifølge wikipedia.

Vet ikke om det er skadelig

Det er kjent at det å varme opp alle typer plast vil slite på materialet, sier Wagner.

- Nå har vi mer data på det. Studien er viktig fordi vi tidligere har trodd at mengden mikroplast mennesker blir eksponert for var mye lavere fordi vi har sett på større partikler. De er lettere å oppdage og kvantifisere.

Det store spørsmålet er om mikroplast har effekt på helsen.

- Jeg tror det beste svaret på det spørsmålet, er at vi ikke vet, sier Wagner.

- Toksikologisk forskning på mikroplast og nanoplast har ikke kommet så langt som vi ønsker for å svare på det.

Det var også konklusjonen i en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i fjor.

Mer bekymret for de små bitene

- Er det forskjell på mindre og større mikroplast med tanke på eventuell helseeffekt?

- Størrelsen har noe å si. Vi vet for eksempel fra forskning på luftforurensning at jo mindre partikler som inhaleres, jo mer skadelige er de, sier Wagner.

Partikler som er små nok, kan bli tatt opp av celler og transportert til vev og organer i kroppen.

- Så ja, toksikologer er mer bekymret for de små enn de store partiklene. Om vi spiser en stor bit plast, da kommer den ut igjen. Når det gjelder de mindre så er vi bekymret for at vi ikke kan kvitte oss med dem og at de kan komme inn i kroppen.

Det begynner å komme forskning på at veldig små partikler, som nanoplast for eksempel, kan komme inn i kroppen og passere alle slags beskyttende barrierer, som blod-hjernebarrieren, sier Wagner.

- Da er tanken at kroppen selvfølgelig vil reagere på disse partiklene, fordi den gjenkjenner at disse ikke er en del av kroppen. Da vil inflammasjon være en type respons på det, fortsetter han.

- Men igjen, alt dette er veldig teoretisk. Vi trenger mye mer faktiske data på om de små plastbitene er skadelige for mennesker.

Viktig med mer kunnskap om mikroplast og barn

Wagner mener det er spesielt viktig å få mer kunnskap om effekten av mikroplast på småbarn sin helse.

- Vi vet at de er veldig sensitive for mange slags kjemikalier, for eksempel plast-kjemikalier. De har et underutviklet forsvar i kroppen mot kjemikalier. Så jeg synes dette er noe vitenskapen bør fokusere på. Barns helse er noe vi verner om og bør se nærmere på.

Selv om vitenskapen ikke har konkludert, så ville ikke Wagner ventet sett fra et foreldreperspektiv.

- Det er enkelt å unngå mikroplasten ved å velge tåteflasker av andre materialer som glass eller metall.

Kommer med anbefalinger

Tidligere forskning har hovedsakelig fokusert på mikroplast i mat og vann som kommer fra plast i miljøet, sier en av forskerne bak studien, professor Liwen Xiao i en pressemelding.

- Studien vår indikerer at daglig bruk av plastprodukter er en viktig kilde til frigjøring av mikroplast, noe som betyr at eksponeringsveiene er mye nærmere oss enn tidligere antatt.

Forskerne bak studien kommer med anbefalinger for å minke mengden mikroplast babyer får i seg.

- Det siste vi ønsker er å urettmessig alarmere foreldre, særlig når vi ikke har tilstrekkelig informasjon om de potensielle konsekvensene av mikroplast for spedbarnshelsen, sier John Boland, forsker ved Trinity College Dublin i Irland.

- Vi ber imidlertid beslutningstakere om å vurdere gjeldende retningslinjer for tilberedning av morsmelkerstatning når vi bruker plastflasker til spedbarn.

Forskerne foreslår at vi kan skylle tåteflasken tre ganger i romtemperert vann etter den er kokt. Skyllevannet må da være sterilisert, og bør ikke være varmet opp i en vannkoker av plast.

Videre anbefaler forskerne å blande morsmelkerstatningen ved minst 70 grader i en steril beholder som ikke er av plast. Deretter avkjøles blandingen og helles i plast-tåteflaska. Risting av flaska frarådes.

Referanse:

Dunzhu Li, m. fl: «Microplastic release from the degradation of polypropylene feeding bottles during infant formula preparation», Nature Food, 19. oktober 2020.

Les også fra Framsenteret

Norske lekeplasser og kunstgressbaner er en kilde til forurensning i havet