En spennende møkkajobb

Anne Kristin Lomeland er en av de sist ansatte i Norut Teknologi i Narvik, men det er ikke derfor hun har fått møkkajobben. Hun gjør bare det hun er utdannet til, og dessuten er jobben spennende…

Published
"Miljøingeniør Anne Kristin Lomeland viser frem kompost laget av blant annet mat- og hageavfall."
"Miljøingeniør Anne Kristin Lomeland viser frem kompost laget av blant annet mat- og hageavfall."

Anne Kristin benytter nemlig det meste av tiden sin på søppel. Gjennom et norsk-svensk EU-støttet samarbeid forsøker Norut Teknologi, Høgskolen i Narvik og Luleå Tekniske Universitet å finne de beste måtene å samle inn og behandle organisk avfall på i nordområdene.

- Organisk avfall er blant annet matavfall og hageavfall. I dag finnes det mange ulike tekniske løsninger for innsamling og behandling av dette avfallet. Kommuner og avfallsselskaper har alle sine egne måter å gjøre dette på, og dette er langt fra optimalt verken av hensyn til økonomi eller miljø, sier Anne Kristin Lomeland, som er utdannet miljøingeniør nettopp fra Høgskolen i Narvik.

Skal lansere konkrete forslag

Det er ingen liten jobb Lomeland og kollegene hennes har tatt på seg. Nord-Norge og Nord-Sverige kjennetegnes ikke bare av et kaldt klima, men også av spredt bebyggelse og store avstander. Det gir både mange utfordringer og begrensninger i hvordan jobben kan gjøres.

- Vi har likevel tatt mål av oss til at vi skal lansere flere konkrete forslag for å få en mest mulig helhetlig løsning på avfallsproblematikken i regionen. Dette er et kjempespennende prosjekt, sier Anne Kristin Lomeland.

Tradisjonelt hadde vi tidligere to måter å behandle avfallet på. Enten gravde vi det ned, eller så brant vi det. Den siste metoden førte til tildels store utslipp av giftstoffer i gassform, mens nedgravning både kunne gi forurensning i grunnen og dannelse av miljøskadelige gasser som metan. Den dag i dag lekker det fortsatt store mengder gass ut i atmosfæren fra gamle søppelfyllinger.

Kan lage gasskraftverk

- Å få dannet metan ut av matavfallet er faktisk ingen dum løsning, såfremt vi kan ha kontroll over gassen og få nyttiggjort oss den. Metangassen kan benyttes både til å drive små biogasskraftverk, og å produsere fjernvarme.

- Problemet er at investeringskostnadene til slike anlegg er svært høye, slik at de krever et befolkningsgrunnlag som langt overskrider de regionale innbyggertallene vi opererer med her nord. Derfor vil en slik løsning kreve en vesentlig øking i renovasjonsavgiftene for å kunne bli lønnsom, sier Lomeland.

- Utviklingen går imidlertid av og til med rekordfart, så vi skal ikke se bort i fra at dette blir fremtidens løsning selv om dette ikke er lønnsomt i dag. Sånn sett skulle det ikke forundre meg om vi for eksempel en gang i fremtiden vil se eneboliger med hver sine mini-gasskraftverk drevet av husstandens eget matavfall.

Den dagen da de uspiste potetene, kjøttkakene og surkålen fra i går kan bidra til å redusere strømregninga er dermed neppe å skue før langt inn i horisonten. Lomeland konsentrerer seg derfor om andre måter å løse avfallshåndteringen på.

Kompostering

- Kompostering er nok det som ligger nærmest å kunne være en allmenn måte behandle matavfallet på. Dette kan gjøres med svært enkle midler. Men selvfølgelig, jo mer rimelig og “primitivt” vi ønsker å gjøre dette, jo større blir oftest ulempene, forteller hun.

- De rimelige og enkle løsningene krever både mye plass, og gir ofte stor lukt-sjenanse. Det er utallige tilfeller hvor det enkelte steder har blitt nærmest ubeboelig etter at man anla et komposteringsanlegg i nærheten.

- Å lage anlegg som sjenerer langt mindre og som er kompakte er ikke noe problem, men investeringene og driftskostnadene blir høyere, så her er det en balansegang mellom økonomi og miljø, sier Lomeland.

Avfallskvern?

Billig eller dyrt anlegg, utfordringen blir uansett å få avsetning på den komposten som lages. Mange avfallsanlegg sliter med nettopp dette. Stikkordet her er kildesortering, og den aller viktigste jobben her må gjøres hjemme ved kjøkkenbenken hos meg og deg.

Noe som kan hjelpe endel på jobben med kildesortering er en noe omstridt løsning; avfallskvern i utslagsvasken. Bardu er en av få norske kommuner som har gått for dette.

- Kloakkledningene blir på den måten en alternativ transportør av avfallet i stedet for renovasjonsbilene. Mye mindre avfall blir dermed fraktet langs landeveien, og dét er en stor miljøgevinst.

Sprengt kapasitet

- På den andre siden kan så store mengder kvernet matavfall i form av slam gjøre at man sprenger kapasiteten i kloakkrenseanleggene. Dette kan gi helt nye miljøproblemer med for eksempel overgjødsling i utslippsområdet slik vi kjenner til at det har skjedd i enkelte tilfeller i forbindelse med landbruk.

- Derfor må dette slammet like fullt samles opp og behandles, for eksempel ved kompostering. Slammet kan også inngå i anlegg som skal produsere biogass for kraftproduksjon, sier Anne Kristin Lomeland.

Det er med andre ord ikke få problemstillinger hun og kollegene hennes må ta stilling til. De første konklusjonene fra prosjektet regner man med å ha klare i løpet av 2005.

(Artikkelen er tidligere publisert i avisa Fremover 2. oktober 2004)