Varmtvann og varme i boliger. Klimaanlegg i biler og bygninger. Kalde brusflasker. Kjøling og frysing av mat. Norsk kuldeteknikk minsker den globale oppvarmingen og reduserer energiforbruket. Derfor er den het på mange områder.
Kuldemedier gir betydelige utslipp av klimagasser, og jakten på miljøvennlige erstatningsmedier i kjøledisker, klimaanlegg og varmepumper har pågått lenge.
Gemini-senter Anvendt kuldeteknikk står bak en grønn teknologi der CO2 som ellers ville blitt sluppet rett ut i atmosfæren, erstatter miljøfarlige kjemikalier. Dermed er det kuldetekniske miljøet ved SINTEF og NTNU så absolutt med på å redde jordens miljø.
Brukt i varmepumper sparer teknologien energi - hele åtte terawattimer i året hvis alt varmtvann i Norge ble produsert med CO2 som kjølemedium, ifølge forskerne.
Dette tilsvarer tre store gasskraftverk, eller det årlige energibehovet til omlag 300 000 eneboliger.
Dessuten kan teknologien bidra til å holde kvaliteten oppe på matvarer under transport og lagring.
Den 28. mai diskuteres temaet på en stor internasjonal konferanse om grønne kjølemedier i Trondheim.
Stor miljøgevinst
Teknologien og kompetansen har fått gjennomslag på flere fronter hvor det er snakk om masseproduksjon i store volumer. Det betyr at miljøgevinsten er stor. Et eksempel er biler. I EU ligger det an til et forbud mot kjemikalier i klimaanlegg for alle nye bilmodeller fra 2011. CO2 ser ut til å bli det foretrukne alternativet.
"CO2 brukes som kjølemiddel i klimaanlegg i bil"
-Alle bilprodusentene tester det ut. Mye tyder på at det kommer serieproduserte biltyper med CO2-kjøleanlegg allerede i 2008. Nå jobber vi også med å utvikle mobile varmepumper, slik at bilenes klimaanlegg kan brukes til oppvarming, sier Petter Nekså, seniorforsker ved SINTEF.
Mobile varmepumper vil gi en raskere og billigere oppvarming av kupeen i moderne biler. Høyeffektive motorer gir nemlig liten overskuddsvarme, og bruker derfor ofte tilleggsystemer for kupeoppvarming.
Rundt 55 millioner bilklimasystemer produseres hvert år. De fleste bruker gassen HFC-134a, som har 1300 ganger så stor klimaeffekt som CO2. Lekkasjer og skroting fører til en drivhuseffekt som tilsvarer 70 millioner tonn CO2-ekvivalenter hvert år, ifølge miljøsenteret GRID-Arendal. Det er like mye som det totale CO2-utslippet i Sverige.
Millioner av kjøleskap
Kjøling av drikkevarer og matvarer er et annet område med stort potensial. The Coca-Cola Company tester for tiden teknikken i kjøleskap for brusflasker i Norge, Sverige, Tyskland og Spania..
Planen er å bytte ut alle kjøleskap på verdensbasis med et miljøvennlig alternativ. Det er ikke småtteri - Coca-Cola setter ut rundt en million kjøleskap i året.
En ICA-butikk i Trondheim bruker CO2-teknologien i et sentralisert anlegg for butikkens kjøle- og frysedisker og kjølerom. Flere butikker i Danmark, Italia og Sverige tester også CO2-basert kjøling. Resultatene er lovende, ifølge Nekså.
- Vi ser på mulighetene for også å kunne bruke teknologien i distribuerte nettverk med små frysedisker. CO2-basert butikkjøling har en stor fremtid, mener han.
I fjor fikk det kuldetekniske miljøet en pris fra det internasjonale energibyrået IEA for sitt bidrag til å løse klimagassproblemet som oppstår når kjøleanlegg og varmepumper begynner å lekke.
Hundretusener japanere
Annonse
Den Hydro-eide bedriften Shecco Technology har nå rettighetene til kjølepatentet fra Trondheim. Selskapet står også bak en japansk suksess med CO2-baserte varmepumper for oppvarming av tappevann og romluft i leiligheter. 250 000 anlegg er solgt i Japan. Myndighetene regner med at antallet vil passere fem millioner innen 2010.
- Neste trinn er å utvikle større varmepumper for eneboliger, kontorbygg, sykehus, og andre kommersielle bygninger. I kompakte kontorbygg skal de også kunne brukes til kjøling, fremfører Petter Nekså.
Olje- og gassindustrien har også nytt godt av den kuldetekniske kompetansen i Trondheim. Nye varmevekslere for flytende naturgass gjorde det mulig å bygge ut Snøhvit-feltet, og prosesskunnskap fra miljøet hadde betydning for at CO2-injeksjon kunne gjennomføres på Sleipner.
Stor bredde
Det kuldetekniske miljøet har fått 7,5 millioner kroner i støtte fra 2001 til 2006 fra Forskningsrådets RENERGI-program. En rekke bransjer har glede av den brede kompetansen og teknologien som er bygd opp ved Gemini-senter Anvendt kuldeteknikk - fra fiskeri, skipsfart, landbruk og oljesektor til matvarehandel, bygningsbransje og bilindustri.
Blant områdene det jobbes med nå er termisk handtering av råstoff og produkter. Det dreier seg om kjøling, frysing, tørking, lagring og transport, blant annet i systemer for skip og containere. Råstoff og produkter skal fraktes fra kilden til sluttbrukeren med minst mulig svinn, uten at kvaliteten reduseres, og med minst mulig energiforbruk.
Fiskeproduksjonsskip er et aktuelt bruksområde. To norske fiskebåter har allerede tatt i bruk et kaskadeanlegg med CO2 i bunn kombinert med ammoniakk for å fryse ned fisken. Andre typer industri viser også interesse.
Internasjonalt kjøleseminar
Opphavsmannen til CO2-teknologien var Gustav Lorentzen, som døde i 1995. Han kjente til at CO2 ble brukt som kuldemedium i skip i gamle dager. I arbeidet med å finne et alternativ til miljøskadelige kjølemiddel, videreutviklet han teknologien. Seniorforsker Petter Nekså og professor Jostein Pettersen har vært sentrale i å føre arbeidet videre gjennom Gemini-senter Anvendt kuldeteknikk
Det internasjonale kuldebyrået IIR har gitt Trondheim-konferansen navn etter Lorentzen. Årets utgave er den syvende i rekken - “7th IIR Gustav Lorentzen Conference on Natural Working Fluids”. 300 fagfolk fra alle deler av verden kommer for å diskutere miljøvennlig kjøleteknikk.
