Hvordan kan man balansere menneskelige inngrep i arktiske økosystemer med bevaringen av dem? Og hvem har ansvaret? De arktiske landene må få et samlet syn på Arktis, mener Paul Wassmann ved Universitetet i Tromsø.
Økt menneskelig aktivitet i Arktis vil ha betydelige økonomiske, politiske og sosiale implikasjoner for de arktiske land. Derfor er det viktig å balansere bruken av de arktiske områdene for å bevare miljøet.
- Det er viktig at vi skaper et panarktisk perspektiv på miljødebatten i Arktis, forteller Paul Wassmann, professor i marinøkologi ved Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø (UiT).
Arktis er et middelhav
Wassmann påpeker at europeisk Arktis har lite til felles med andre arktiske regioner, og de nasjonale perspektivene på Arktis ikke er unisone.
For amerikanerne er Arktis Beringstredet og Chukchihavet, og for kanadierne er det Grønland og arkipelaget. For nordmenn er det Svalbard, Framstredet og Barentshavet. For russere er det kysten av Sibir.
"Arktis består av et middelhav omgitt av store landmasser, og åtte nasjoner tilstøter det arktiske området."
Det er kun gjennom et panarktisk perspektiv at de store beslutninger om utvikling i Arktis kan tas.
Wassmann mener at vi må skape oss en sirkulær og panarktisk forståelse av Arktis og komme over den dominerende nord-sør tankegangen.
- På mange kart ser Arktis ut som en tynn linje øverst på kartet. Vi må alminneliggjøre begrepet om Arktis som et sirkumpolart område med et middelhav omgitt av store landmasser.
Wassmann er en av initiativtagerne til ARCTOS-nettverket som nylig arrangerte Arctic Frontiers-konferansen ved Universitetet i Tromsø (UiT). Der møttes folk fra alle sirkumpolare land for å diskutere hva arktiske problemstillinger betyr for dem.
Arktisk forskning og aktivitet i Arktis er en av de mest presserende saker i dagens miljødebatt mener Wassmann.
Minst utforsket region
"Arktis er den havregionen i verden som er minst utforsket"
Kunnskapens vei har ikke alltid vært enkel å følge i utforskningen av Arktis. Den kalde krigen var en årsak til dette.
- Internasjonalt samarbeid om utforskning av arktiske områder var umulig så lenge Sovjetunionen besto. Dette betyr at det meste av internasjonal polarforskning foregikk i Antarktis.
Arktis er den havregionen som er minst utforsket. Nå forventes det en merkbart økt menneskelig aktivitet i dette området.
Kunnskapsinstitusjonen UiT og ARCTOS-nettverket ønsker å skape et forum for forskning og miljødebatt på dette området hvor politiske aktører inkluderes.
- Selv om vi i ARCTOS-nettverket i utgangspunktet er naturvitenskapelige forskere, er vi ikke blinde for at det vi driver på med foregår i en politisk kontekst. Vi vil med dette være med å påvirke debattene rundt Nordområdene. Grenselinjer i Arktis er ikke trukket enda og de konfliktene dette kan føre til er viktige å se på.
"Professor Paul Wassmann."
Annonse
Brennaktuelle tema hvert år
Initiativtagere planlegger å ha Arctic Frontiers-konferansen som en årlig tilstelning taktisk plassert mellom Tromsø Internasjonale Filmfestival og Nordlysfestivalen. Der vil den mest oppdaterte vitenskapelige informasjonen om miljøets tilstand i Arktis komme frem.
- Vi vil gjøre konferansen så brennaktuell som mulig. De vitenskapelige foredragene i år er basert på den mest oppdaterte kunnskapen om Barentshavet og tilstøtende Arktis. Konferansen gir den beste oversikten over dagens status.
Hovedfokuset for årets vitenskapelige foredrag var klimaendringenes betydning for marine økosystemer i europeisk Arktis.
