- Bare et lite korn av denne asken er i noen tilfeller nok til å fortelle hvilket område asken stammer fra, hvilken vulkan det var og når utbruddet skjedde, forteller professor Haflidi Haflidason fra Universitetet i Bergen.

Asken har egenskaper som gjør at den er svært godt egnet som forskningsmateriale.

- Den er lett gjenkjennelig, og den skiller seg ut fra de andre sedimentene, forteller han.

Aske er nøkkelen

Professoren fra Institutt for geovitenskap er med i det store forskningsprosjektet SciencePub, som er en del av Det internasjonale polaråret (IPY). Det omfattende forskningsprosjektet skal se på det komplekse samspillet mellom klimaarkivene land, hav og is.

Asken etter vulkanutbrudd er en av nøklene som kan åpne opp forståelsen av samspillet mellom disse tre arkivene.

Aske fra vulkaners utbrudd gjennom tidene blir transportert over store områder over kort tid. Den er godt bevart i sedimentene og kan dermed bidra til å fortelle oss noe om hvordan landskapet så ut for hundre tusen år siden.

Forskningsgruppen fra Bergen vil ikke selv ta prøvene, men analysen vil skje i laboratoriene til Universitetet i Bergen. Prøvene vil bli renset, og i de små kornene vil man finne flere geokjemiske elementer. Man har tidligere gjort lignende analyser, men nå skal det skje i større skala.

De siste 130 000 år

Dette er en liten del av det omfattende forskningsprosjektet, SciencePub, som vil kartlegge de naturlige klimaendringene i Arktis og se på hvordan de fysiske miljøbetingelsene har endret seg de siste 130 000 årene. Forskningsprosjektet skal også se på hvordan de første menneskene tilpasset seg klimaendringene.

Svarene skal de finne ved å studere naturlige klimaarkiver i sedimenter avsatt i vann og på land, fra Svalbard, Nord-Norge, Nordvest-Russland og tilgrensende havområder. På den måten skal fortidens klima rekonstrueres.

Forskergruppen er sammensatt av et vidt spekter av fagområder; geofag, arkeologi og formidling. Flere vitenskapelige institusjoner i Norge, Russland og København er med i prosjektet.