- Her er det plass til flere tusen millioner tonn CO2 i bergarter som er ideelle for lagring, forteller forsker Reidulv Bøe (bildet) ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Området han viser til ligger mellom 63. og 65. breddegrad på kontinentalsokkelen sørøst for Haltenbanken. De tykke avsetningene med porøse og gjennomtrengelige sandsteiner ligger på 2 000 til 3 000 meters dyp. Samtidig er saltvannsakviferene, som geologene kaller disse saltvannsfylte sandsteinene under havbunnen, tette i taket.

Sintef har gjort datasimuleringer hele 5 000 år fram i tid. Resultatene viser at gassen ikke vil starte å lekke ut innenfor dette tidsrommet.

CO2-frie gasskraftverk

Det er den sterke debatten om CO2-frie gasskraftverk som har vært en av pådriverne for forskningen. Spørsmålene har vært hvordan klimagassen CO2 - som et miljøtiltak - kan fanges inn, presses sammen, transporteres over lange avstander og lagres i bergartene under havbunnen.

Det er prisen på naturgass, kombinert med kostnadene ved CO2-fangst, som nå er utfordringen. Det er svært dyrt, både å skille ut CO2 fra framtidige gasskraftverk, og å komprimere gassen.

Så sent som i april i år la oljeselskapet Statoil fram en rapport som viste at CO2-håndtering ved et framtidig gasskraftverk på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal kunne fordyre driftskostnadene med hele 70 prosent.

Et slikt gasskraftverk blir planlagt på Tjeldbergodden for blant annet å forsyne Statoils utvidede metanolfabrikk med energi.

Tre områder undersøkt

Det er som en del av det omfattende EU-prosjektet CO2 STORE at NGU, i samarbeid med Industrikraft Midt-Norge, Sintef og Statoil, de siste årene har gransket tre mulige lagringsområder for klimagassen i Midt-Norge.

Beitstadfjordbassenget under Beitstadfjorden i Nord-Trøndelag var først ute. Her er det minimale avstander til det planlagte gasskraftverket ved Norske Skogs papirfabrikk i Skogn. Resultatet av undersøkelsene var imidlertid negativt:

- CO2-gassen vil begynne å lekke ut i sjøen etter bare noen få år. Dessuten er volumet for lagring alt for lite, fastslår forskerne.

I Frohavbassenget under Frohavet nordøst for Hitra og Frøya er resultatene mer positive: Volumet er stort nok og under de rette betingelsene kan dette være et mulig lagringssted. Her må det imidlertid mer forskning til.

Rett type bergart

Nå foreligger altså de mest positive resultatene av undersøkelsene på den tredje lokaliteten; Trøndelagsplattformen.

- Suksesskriteriet er rett bergart over et stort område. På Trøndelagsplattformen har vi sandstein som er avsatt i jura tid, for 160-180 millioner år siden. Om noen vil bygge et gasskraftverk på kysten, så har de lagringskapasitet nok her, sier forsker Reidulv Bøe.

Steinen er trolig porøs og kan dermed romme mye gass. Den er samtidig permeabel - altså gjennomtrengelig - noe som gjør det lettere å pumpe gassen inn. I tillegg er de porøse bergartene overdekket av tette takbergarter, som gjør at gassen ikke siver opp til overflaten igjen.

Konklusjonene er at potensialet for CO2-lagring er så stort at en bør gå videre med mer detaljerte undersøkelser, blant annet kjerneboring og innsamling av 3D-seismikk.

Økt oljeutvinning

Allerede i dag injiserer Statoil CO2, som er utskilt fra naturgassen, inn i porøse sandsteiner ved Sleipnerfeltet i Nordsjøen og på gassfeltet In Salah i Algerie. Når Snøhvit-feltet i Barentshavet åpner neste år, skal selskapet også her separere ut og lagre karbondioksid i undergrunnen.

Det er også gjort mye forskning på å bruke karbondioksid til å øke oljeutvinningen i eksisterende oljefelt, men foreløpig taper klimagassen CO2 konkurransen mot vann som drivmekanisme.

- På lang sikt kan dette likevel være mulig. Vi investerer derfor i forskning for å redusere kostnadene ved fangst av karbondioksid, sa Statoils miljødirektør Tor Fjæran på et CO2-seminar i regi av Olje- og Energidepartementet i april.

Les mer om Geologisk lagring av CO2 også ved Danmarks og Grønlands Geologiske Undersøgelse.