Forskerne ved TØI fant mange forskjellige typer syklister i Oslo, alle med hver sin sikkerhetskultur. Utstyrssyklistene bruker hjelm, refleks, lykt og har gjerne sykkelbekledning som jakke, bukse, hansker og sko. Men de er ikke nødvendigvis veldig sikre. De sykler for fort og det skjer flere ulykker. (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix)
Forskerne ved TØI fant mange forskjellige typer syklister i Oslo, alle med hver sin sikkerhetskultur. Utstyrssyklistene bruker hjelm, refleks, lykt og har gjerne sykkelbekledning som jakke, bukse, hansker og sko. Men de er ikke nødvendigvis veldig sikre. De sykler for fort og det skjer flere ulykker. (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix)

Hvem tar ansvar for syklistenes sikkerhet?

Er det syklistene selv, bilistene eller myndighetene? En ny studie viser at syklistene selv tar ansvar, men bare dersom de kommer fra miljøer der sikkerhet er viktig. 

Publisert

Sykling er bra for kroppen, miljøet og bylufta. Men er det like bra for trafikksikkerheten? 

Det er vanskelig å vite hva som er tryggest: Å sykle på fortauet sammen med fotgjengerne, eller kaste seg inn i trafikken med raske biler og generelle trafikkregler.

Men er det du selv som har ansvaret for hvor trygg du er som syklist, eller ligger din skjebne bak rattet på de mye større og sterkere bilene? 

For storbysyklister kan sykkelturen til jobb faktisk være noe av det farligste de gjør i løpet av en vanlig dag. Ifølge Statistisk sentralbyrå døde 12 syklister og 18 fotgjengere i fjor. I tillegg ble 555 norske syklister skadet i trafikken.

Syklister tar ansvar for sin egen sikkerhet, viser en undersøkelse blant syklister i Oslo fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Men bare om omgangskretsen deres også er opptatt av sikkerhet.

Ifølge Bjørnskau ved TØI har hipstersyklistene gjerne klassiske sykler eller nye retrosykler. De sykler helst i vanlige klær, uten lys og hjelm, og er generelt mindre opptatt av sikkerhet. (Foto: Microstock)
Ifølge Bjørnskau ved TØI har hipstersyklistene gjerne klassiske sykler eller nye retrosykler. De sykler helst i vanlige klær, uten lys og hjelm, og er generelt mindre opptatt av sikkerhet. (Foto: Microstock)

Hver sin sikkerhetskultur

Forskerne kaller det sikkerhetskultur. Alle som jobber med farlige ting har en sikkerhetskultur og skal ha en felles forståelse av hva som er farlig.

I busselskaper, lastebilselskaper og trikkeselskaper må ledelsen gå foran og hele tiden signalisere hva som er farlig.

Det samme skjer for folk som sykler. Dersom samboeren din er opptatt av sikkerhet når han er ute og sykler, er mest sannsynlig du det også. Bruker hun hjelm og refleksvest, gjør du også det.

– Dette gjelder alt fra nære venner og kollegaer til ektefeller og barn, sier Torkel Bjørnskau ved TØI og en av forskerne bak rapporten.

Forskerne intervjuet 231 kollegaer ved Forskningsparken i Oslo om egne sykkelvaner for å finne ut om de kunne sammenligne syklistenes sikkerhetskultur med andre trafikanter. Undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Safety Science.

En annen type syklist er kurv-på-styre-syklisten, som for det meste består av 40-, 50- og 60-åringer. De er i utgangspunktet veldig forsiktige, men kan lett bli litt uforutsigbare, ifølge Bjørnskau ved TØI.  (Foto: Microstock)
En annen type syklist er kurv-på-styre-syklisten, som for det meste består av 40-, 50- og 60-åringer. De er i utgangspunktet veldig forsiktige, men kan lett bli litt uforutsigbare, ifølge Bjørnskau ved TØI. (Foto: Microstock)

Legger ansvaret på bilisten

Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU. (Foto: NTNU)
Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU. (Foto: NTNU)

Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU. Han mener Bjørnskau og kollegaene ved Transportøkonomisk institutt legger for mye ansvar på syklistene i byen.

– De tar utgangspunkt i at syklister lever i et vakuum, sier han. – Vi må også diskutere hvordan syklistene opplever sikkerheten i trafikken i en større sammenheng.

Han mener bilistene må ta en større del av ansvaret. Nærmest alt ansvaret.

– Det viktige er egentlig at bilistene må forstå at syklistene alltid har moralen på sin side. Enhver syklist er én bil mindre i køen og bidrar til bedre bymiljø på alle måter.

For syklisten blir det viktig å vise tydelige tegn og ta plass som en bilist.

– Fra mitt ståsted stiller denne studien litt merkelige spørsmål, i hvert fall hvis man er opptatt av å fremme sykling. Da må trygghet knyttes til bilistenes holdninger og adferd, og i det hele tatt et større bilde.

I rundkjøring er tryggest

Torkel Bjørnskau er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt.  (Foto: TØI)
Torkel Bjørnskau er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt. (Foto: TØI)

Har må altså myndighetene ta en del av ansvaret.

– Vi har ikke i Norge en konsekvent struktur eller én måte vi har laget sykkelanlegg på. Det gjør det mer forvirrende, sier Bjørnskau.

Han har en klar formening om hvordan vi kan skape best sikkerhet i rundkjøringer.

– I rundkjøring er det en fordel at syklister og bilister er likeverdige. For da synes de. Dette kan føles utrygt, men det er faktisk tryggere, sier han.

Oppføre seg som bilene

For mange kan det å oppføre seg som bilist føles risikabelt, både på grunn av farten, men også fordi syklister sliter med å gjøre seg synlige.

Aksel Tjora fra NTNU mener likevel det er mest effektivt å sykle i bilveien.

– Når sykling blir brukt som transportmiddel, for eksempel til og fra jobb, er effektivitet viktig. Og da mener jeg at man skal sykle som om man var bilist, sier han.

– Dersom alle syklister gjør dette, vil bilistene bli vant til syklistene og dermed bli bedre til å ta hensyn. På en mate skapes en kollektiv trygghet ved at mange sykler konsekvent, altså forutsigbart, som bilister. Over tid kan man da nedkjempe idéen om at veien eies av bilistene.

Referanser:

Tor-Olav Nævestad, Beate Elvebakk og Torkel Bjørnskau: Traffic safety culture among bicyclists – Results from a Norwegian study. Safety Science, 70, 29-40. Desember 2014. doi:10.1016/j.ssci.2014.04.020 

Statistisk sentralbyrå: Veitrafikkulykker med personskade, endelige tall 2014 (publisert 29. mai 2015)