Genterapi - en umoden teknologi

Genterapi er en umoden teknologi som fortsatt er på forskningsstadiet. DNA-vaksiner vil bli den første vanlige formen for genterapi, og kreft er den sykdommen der genterapi er mest anvendbar. Det mener den tyske genterapieksperten professor dr. Ernst Wagner som nylig var i Norge.

Publisert
"Professor Ernst Wagner."
"Professor Ernst Wagner."

- Til nå er det utført over 400 kliniske genterapistudier der til sammen 4 000 mennesker har deltatt, men hittil er bare fire spedbarn kurert ved hjelp av genterapi, sier professor dr. Ernst Wagner fra Centre for Drug Research ved Ludwig-Maximilians-Universitat i München. Han gjestet nylig Det Norske Radiumhospital.

Genoverføring uten virus

Wagner er ekspert på hvordan gener kan overføres til celler uten bruk av virus, såkalt ikke-viral genterapi.

Virus har hittil vært det vanligste hjelpemiddelet for å få de nye genene inn i cellene. De har nemlig spesialisert seg på å levere gener til cellene våre. Men teknikken har flere ulemper.

- Selv om virus er veldig effektive til å levere nye gener er det et stort problem at kroppen vår vil gi en immunrespons på viruset. Vi kan få sterke inflammatoriske (= som gir betennelse) reaksjoner som vil være en helserisiko. Derfor kan en behandling med virus bare gjøres en gang. Ved ikke-viral genterapi derimot, kan behandlingen gjentas, fordi den ikke fører til uønsket immunrespons hos mennesker, sier Wagner.

Norsk teknologi

  genterapi

Genterapi er å kurere sykdom ved å tilføre cellene gener.

Genene kan erstatte cellenes defekte gener slik at cellen oppfører seg som en frisk celle.

Alternativt kan det være helt nye gener som lager proteiner med terapeutisk verdi.

Wagner jobber blant annet med fysisk levering av genene. Det vil si at genene gis direkte til de cellene som skal ha dem, uten at de må tas opp gjennom blodet. Dermed blir genopptaket spesifikt og det er mulig å bruke gendoser som er lavere - og dermed mer praktiske - i klinisk sammenheng.

En teknikk som brukes er såkalt elektroporering. Ved elektroporering påføres cellene en elektrisk puls som gjør at det dannes porer som genene kan tas opp gjennom. Wagners forskningsgruppe har vist at overføring av genene ved hjelp av elektroporering gir mer effektivt opptak av genene, enn om genene gis alene. De bruker en teknologi som er utviklet av det norske firmaet Inovio.

DNA-vaksiner mest sannsynlig

- Ikke-virale teknikker vil først og fremst bli viktig for levering av DNA-vaksiner, sier Wagner.

- DNA-vaksiner vil være den formen for genterapi som først blir vanlig å bruke både på mennesker og dyr. DNA-vaksiner har den fordelen at cellen selv kan produsere det proteinet, antigenet, som skal føre til immunrespons. Dermed får man en forlenget tilstedværelse av proteinet, sier Wagner.

Han tror tuberkulose, malaria og kreft er noen av de sykdommene som vil få nytte av DNA-vaksiner. Bruk av ikke-viral genoverføring gjør at DNA-vaksiner kan produseres billig og dermed kan de også komme den tredje verden til gode.

Kreftceller lettere å angripe

Foruten å bruke fysisk levering, jobber Wagner med en biokjemisk metode der de lager kunstige virus. Disse kunstige virusene er lettest å bruke på kreftceller fordi kreftceller har karakteristiske overflater, dessuten tar kreftceller lettere opp gener fordi de deler seg raskere.

Wagner mener kreft er en av de sykdommene der genterapi er mest anvendbar. Her er målet å få kreftcellene drept, ikke nødvendigvis å få cellene friske.

Også virus-teknikker er blitt bedre

Selv om Wagner er mest opptatt av ikke-virale genterapiteknikker, understreker han at også det virale teknikkene er blitt bedre. Virusene modifiseres slik at de sykdomsfremkallende delene fjernes. De kan også lages slik at de bare formere seg i kreftceller, men uansett vil de kunne gi immunrespons.

Viral genoverføring er brukt for å behandle X-SCID, som er den eneste sykdommen som hittil er kurert ved hjelp av genterapi.

- Både virale og ikke-virale genoverføringsteknikker vil eksistere. Det avhenger av bruksområde. Men den ikke-virale teknologien må optimaliseres. I dag er ikke genoverføringen effektiv nok. For å lykkes med genterapi må man være nøye med å velge terapeutisk mål, gen og egnet teknologi, sier Wagner.

Wagners hjemmeside