Stadig flere migranter kommer til Kanariøyene i Spania, etter at det har blitt vanskeligere å bruke ruten over Middelhavet. Bildet viser 13 døde migranter tatt i land på ferieøya Fuerteventura i 2004.(Foto: Juan Medina/AP/NTB)
Rundt 10.000 migranter druknet utenfor Kanariøyene i 2024
Migranter har møtt flere utfordringer når de forsøker å krysse Middelhavet i 2024, delvis på grunn av strengere grensekontroller og politiske tiltak for å begrense migrasjonen.
Derfor har Kanariøyene hatt betydelig økning i båtflyktninger fra Vest-Afrika i 2024.
Denne ruten er svært risikabel.
Det ble satt en dyster rekord i antall migranter som ikke overlevde turen fra Vest-Afrika til den spanske øygruppa i fjor.
Dette ifølge en rapport fra hjelpegruppen Caminado Fronteras.
Også i Norge
Også her i Norge har det blitt funnet levninger på strender av migranter som har dødd etter forsøk på å krysse Den engelske kanal.
– I Norge er det lovpålagt å gjøre rettsmedisinsk obduksjon ved funn av levninger eller ukjente lik. Det er det ikke i alle land i Europa, forteller Arne Stray-Pedersen.
Han er overlege og professor i rettsmedisin ved Universitetet i Oslo.
En liten bylt blant rullesteinene
Første nyttårsdag for fire år siden fant en fisker det han trodde var en bylt med klær blant rullesteinene i fjæra på yttersiden av Karmøy i Rogaland.
Da politiet kom til stedet, viste det seg å være et lite menneske som lå inne i den lille, marineblå parkdressen med redningsvest.
Kroppen bar preg av å ha ligget lenge i sjøen, forklarte politiet senere i en reportasje på nrk.no.
En båt hadde kantret
Ingen barn var savnet i området. Men et sted måtte det sitte noen som savnet den lille gutten.
Utfordringen var at barnet knapt var gjenkjennelig.
Publisitet rundt funnet gjorde det likevel mulig for politiet å finne en slektning som barnets DNA kunne testes mot.
Etter mange måneders undersøkelser fikk den 18 måneder gamle gutten fikk et navn: Artin Iran Nezhad.
Annonse
Noen ledetråder
I saken fra Karmøy hadde politiet noen ledetråder.
Ni uker tidligere hadde en overfylt båt med flyktninger og migranter kantret i Den engelske kanal.
De fleste overlevde, men en familie på fire druknet da båten gikk under, skriver NRK.
Etter at Meteorologisk institutt i Bergen hadde studert havstrømmene ved hjelp av et avansert dataprogram, ble det klart at kroppen til den lille gutten kan ha tatt den lange reisen fra Frankrike til Karmøy.
De fleste forblir navnløse
Den kurdiske gutten som ble funnet i rullesteinene ved Karmøy, fikk et navn og de gjenlevende slektningene hans et svar.
Men de fleste som har dødd under lignende omstendigheter, har forblitt navnløse.
Dette sier professor Caroline Wilkinson til den britiske avisa The Guardian.
Hun forteller til avisa at minst 25.000 migranter har druknet bare ved å krysse Middelhavet de siste ti årene. Da tas det ikke hensyn til de som dør på land og andre ruter.
I underkant av 25 prosent av disse blir noen gang formelt identifisert.
Dette er organisert som et tverrfaglig EU-prosjekt, med fokus både på teknologi og praktisk opplæring i å identifisere omkomne. De jobber også juridisk og politisk med å styrke etterforskning av personer med ukjent identitet. Dette forteller rettsmedisineren Stray-Pedersen.
Han synes dette er et veldig godt initiativ.
– Forskningen kan forbedre analyseverktøy og sette fokus på rettsvern til migranter på flukt, og at levninger må behandles med verdighet og respekt.
Mangler ofte data om savnede
Utfordringen med migranter er at det ofte mangler opplysninger om savnede, både DNA, tanndata og fingeravtrykk, forteller Stray-Pedersen.
– Standarden til Interpol er rigid. Flere har tatt til orde for å åpne for at andre funn, såkalte sekundærkriterer, kan få en større plass. Det gjelder for eksempel radiologiske og medisinske funn, og nå såkalt fotogrammetri.
Fotogrammetri er å analysere bilder for å blant annet finne ut hvor og når de er tatt.
Utviklingen av ansiktsgjenkjenning har også kommet langt og brukes i stor utstrekning, forteller han.
– Kunstig intelligens og forbedret datakraft har banet veien for dette.
KI får nok ikke større plass
Det er dessverre en del ting som gjør det vanskelig å se for seg at dette kommer til å få en større plass i identifisering av døde, mener Stray-Pedersen.
Annonse
En utfordringer at identifisering skjer gjennom å sammenlikne data før og etter døden. Ofte mangler det data før døden.
En annen utfordring er at ansiktsuttrykket forandrer seg betydelig etter døden. Dessuten blir mange ugjenkjennelig fordi kroppen har ligget lenge før den blir funnet.
– Spesielt utfordrende er dette for migranter som drukner under forsøk på å krysse havstrekninger. Forråtnelsen inntreffer raskt i sjøen, særlig hvis vannet er varmt. Etter noen dager i sjøen kan det være vanskelig å vurdere hudfargen på den omkomne, forteller rettsmedisineren.
Handler om de som blir igjen
For pårørende er det avgjørende å få svar om hva som har skjedd med de som aldri kom fram etter en reise mot Europa, mener Caroline Wilkinson.
Hun mener at arbeidet med dette nye initiativet til syvende og sist handler om dem som blir igjen, sier hun til avisa The Guardian.
– De kan ikke sørge ordentlig før de får svar de fortjener.
Bør få bedre lovgivning
Arne Stray-Pedersen tror det viktigste med initiativet på kort sikt er å forbedre lovgivning i hele EU og i land utenfor unionen.
– Det bør være et ufravikelig krav at det foretas rettsmedisinske undersøkelser ved funn av ukjent lik eller ukjente levninger. Da sikrer man data for identifisering og kan også si noe om dødsårsak.
