FN har to ganger, i 2013 og 2020, kritisert Norge for brudd på menneskerettighetene ved å ikke tilby papirløse migranter helsehjelp på linje med resten av befolkningen.(Foto: Shutterstock/NTB)
Papirløse gravide kvinner har større behov for akutt helsehjelp enn andre, ifølge studie
Gravide kvinner uten lovlig opphold i Norge har ikke samme rett til helsehjelp som andre kvinner. Det har konsekvenser, viser en ny studie.
Personer uten lovlig opphold i Norge, ofte kalt «papirløse», har i praksis bare rett til øyeblikkelig helsehjelp.
Men siden 2011 har gravide papirløse hatt rett til svangerskapsomsorg, gjennom jordmødre på helsestasjon i kommunene og å føde på sykehus.
De har ikke rett til fastlege, og de er ekskludert fra refusjonsordningen.
I en ny studie har Frode Eick ved Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo, undersøkt de gravide papirløse.
Mer akutt syke
Eick har sett på hvor alvorlig syke de er når de tar kontakt med legevakta og hvor mange som blir lagt inn på sykehus, sammenliknet med andre kvinner.
Han har funnet ut at disse kvinnene har større behov for akutthjelp og er mer alvorlig syke når de først tar kontakt.
Tidligere forskning har vist at personer uten lovlig opphold i Norge unngår å søke helsehjelp for sine helseproblemer eller utsetter å søke hjelp til det er tvingende nødvendig. De søker også oftere alternativ til offentlig helsehjelp.
Kan ikke reise tilbake
De fleste papirløse er asylsøkere som har fått avslag på søknaden. Gruppen består også av personer som ikke har papirer ved ankomst til andre land og personer som aldri har vært registrert hos myndighetene. Noen er såkalt ureturnerbare.
– Det innebærer at de ikke kan reise tilbake til opprinnelseslandet, blant annet fordi opprinnelseslandet ikke aksepterer tvangsreturer eller retur uten identifikasjonspapirer, sa forsker Trine Myhrvold i et intervju med forskning.no i 2019.
Sven Eirik Ruud jobber som overlege ved Oslo legevakt. Han er også forsker og en av forfatterne av denne studien.
Han forteller at disse kvinnene oftere har mer alvorlige symptomer, som for eksempel større blødninger fra underlivet og sterkere smerter, enn andre gravide de tar imot på legevakta.
Flere legges også inn på sykehus enn det som er vanlig.
Terskelen for å oppsøke hjelp når noe føles galt i svangerskapet, er nok høyere for disse kvinnene, tror forskerne.
– De fleste vet nok at de har rett på øyeblikkelig helsehjelp, men det kan jo tenkes at de er redde for å oppsøke hjelp fordi de ikke bor lovlig i Norge, sier Ruud.
Annonse
Dette kan være årsaken til at det haster mer når de først kommer og at flere blir lagt inn på sykehus, mener han.
Men forskerne har ikke spurt kvinnene om dette. Denne studien baserer seg kun på data fra medisinske journaler.
Vanskelig oppfølging
På legevakta tar Ruud og de andre legene imot alle pasientene på likt grunnlag. Alle har lik rett til øyeblikkelig hjelp i Norge.
I og med at disse kvinnene ikke har en fastlege som kan følge dem opp, blir de oftere sendt til sykehus.
Legene på legevakta må sikre seg at de får en vurdering, sier han.
– Utfordringen er å få disse kvinnene inn i et oppfølgingsløp på helsestasjonen. Dette blir vanskeligere fordi kvinnene må kontakte dem på eget initiativ.
Der er det ikke noen automatikk i dette, forteller Ruud.
– Jeg har snakket med kolleger som sier at de selv tar telefonen til bydelen kvinnen bor i for å sikre dem hjelp.
Vanskelig å forske på
Personer uten lovlig opphold er en gruppe som det er vanskelig å forske på, siden de ikke er registrert noe sted, forteller Eick.
Ingen vet derfor helt sikkert hvor mange det er som lever uten lovlig opphold i Norge. I 2022 antydet politiet at det kunne være snakk om rundt 1.800.
Annonse
Det er gjort veldig lite forskning på denne gruppa tidligere. Og veldig få har sett på kvantitative data, som i denne studien, forteller Eick.
Forskerne bak studien fant til sammen 225 konsultasjoner med gravide kvinner uten lovlig opphold.
Papirløse gravide har ofte større blødninger fra underlivet og sterkere smerter når de kommer til legevakta enn andre gravide som kommer dit. Det forteller overlege Sven Eirik Ruud.
Bør få tettere oppfølging?
I og med at dette er en studie som kun baserer seg på data fra medisinske journaler, vet ikke forskerne noe om grunnen til at kvinnen kom for sent til legevakta.
– Men tallene vi finner, tyder på at vi bør se nærmere på om disse kvinnene kan få tettere oppfølging under svangerskapet, mener Eick.
Det er også gjort studier i andre europeiske land som viser at denne gruppa har lav bruk av primærhelsetjeneste og hjelp i svangerskapet.
Noen studier viser også at de har høyere forekomst av uheldige utfall i graviditeten. Spesielt for tidlig fødsel og lav fødselsvekt.
Frustrerte og sinte
Helse- og sosialpersonell kan oppleve at det utfordrer deres yrkesetikk at de ikke kan yte den samme helsehjelpen til alle.
De som ble intervjuet i denne studien, reagerte med frustrasjon og sinne over at sårbare, papirløse migranter blir nektet helsehjelp de trenger.
I 2020 samlet sykepleiere, leger og psykologer seg om oppropet «Vi er helsepersonell. La oss gjøre jobben vår». I oppropet sies det blant annet:
Annonse
«Som leger, sykepleiere og psykologer er vi forpliktet til å hjelpe de med sykdom eller lidelser til å gjenvinne sin helse. Vi skal helbrede, lindre og trøste. Et regelverk som forskjellsbehandler eller ekskluderer enkelte grupper, er ikke forenlig med vår yrkesetikk».
FN har to ganger, i 2013 og 2020, kritisert Norge for brudd på menneskerettighetene ved å ikke tilby papirløse migranter helsehjelp på linje med resten av befolkningen.
