Genene dine er koden for hvem du er. I alle fall delvis ettersom miljøet også har et ord med i laget. 

Alt mulig rart påvirkes av genene dine. Til og med om du har en skikkelig dårlig dag med håret, kan et internasjonalt forskerteam opplyse. 

Hårvirvlenes genetikk

Hårvirvler kan være vanskelige å hanskes med. De gjør at håret lett legger seg slik det selv ønsker. 

Noe er dessuten litt rart med disse virvlene som alle med hår har i bakhodet, i en eller annen form. Noen har hår som vokser med klokka i denne virvelen. Andre vokser mot.

Det er hårsekkene som bestemmer hvordan virvlene skal se ut. Virvlene blir nemlig til ved at mange hårsekker peker i en bestemt retning. Og det varierer fra hode til hode og til og med på samme hodebunn.

Det er fortsatt mye å lære om hvorfor vi ser ut som vi gjør, mener forskerne bak en ny studie. Genene som avgjør akkurat hårvirvelen til folk, var det de var mest opptatt av. 

Studien deres er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Investigative Dermatology. Funnene er også omtalt i en pressemelding.

Undersøkte 4.000 kinesere

Forskerteamet har ikke bare undersøkt hårvirvler. De har også sett på blant annet øyenbryn-tykkelse, fingeravtrykk, formen på øreflippen og krøller i håret: Alt er bestemt av ulike gener.  

I studien tok forskerne utgangspunkt i mer enn 2.100 kinesere som hadde deltatt i en nasjonal undersøkelse. Her hadde de fått undersøkt ulike fysiske trekk. Blant annet håret. Ikke minst var genmaterialet deres tilgjengelig. 

Forskerne gjorde enda en studie med nærmere 2.000 deltakere. Informasjonen om disse personene kom fra en annen lignende undersøkelse. Det var for å sjekke om resultatene den første gangen virkelig stemte. 

Forskjellige hårsekker

Teorien deres etter å ha undersøkt håret og genene til mer enn 4.000 personer er at fire ulike gener påvirker retningen på hårvirvelen. 

De mener at disse fire genene bestemmer hvordan hårsekkene ser ut på cellenivå. Og igjen avgjør det hvilken retning håret gror. 

En hårsekk er i grove trekk en pore i huden som i hovedsak består av keratin, skriver Store norske leksikon. Keratin er det samme stoffet som hornene hos dyr er laget av. Cellene nederst i hårsekken deler seg, og et hår blir til. 

En hårsekk kan, om man drar frem et spesielt mikroskop, se ganske forskjellig ut fra en person til en annen. 

Om det er akkurat disse fire genene som skal til, må nok flere forskere bli enige om før vi kan være sikre. 

Vanligst med klokka

Flere forskere har undersøkt hårsekker. I 2003 fant forskeren Amar Klar noe litt oppsiktsvekkende. 

I en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Genetics la han frem at retningen på folks hårvirvler så ut til å henge sammen med om de var høyre- eller venstrehendte. 

Det vanligste er at mønsteret på virvelen i bakhodet går med klokka. 

I befolkningen er det omtrent åtte av 100 personer som har en virvel som går mot klokka, ifølge Klars studie. 

Hos venstrehendte og kapphendte er det mer tilfeldig fordelt, fant han ut ved å studere folk selv. Kapphendte har ingen medfødt preferanse for hvilken hånd de bruker. 

Tror venstrehendthet er genetisk

Han bekreftet funnene ved å undersøke en gruppe personer som ble plukket ut fordi virvelen deres gikk mot klokka. Halvparten av dem viste seg å ikke være høyrehendte. 

Det taler for at også venstrehendthet er genetisk. Det er også forskere flest enige om i dag. 

Det sa også forskeren Kenneth Hugdahl da han snakket med ung.forskning.no om venstrehendthet i 2020. 

Hårfarge og hardtrening

Genetikken bestemmer også andre egenskaper ved håret på kroppen vår. I 2016 mente for eksempel forskere at de hadde oppdaget genet for monobryn. 

Når det gjelder hårfargen din, er det mer enn 100 gener spiller inn, skrev forskning.no i 2018. 

Det gjelder ikke bare hår og hender, men også fysikken ellers. Nylig skrev forskning.no om en studie som viste at genene dine avgjør hvor hardt du må trene for å få utbytte av innsatsen. 

Referanse:

Peng, Fuduan., m. fl. (2023).  GWAs Identify DNA Variants Influencing Eyebrow Thickness Variation in Europeans and Across Continental Populations (sammendrag). Journal of Investigative Dermatology.

Kan lite overskudd og dårlig sexlyst være symptomer på mannlig overgangsalder?

Eksperter er uenige i om det faktisk finnes en mannlig overgangsalder. Norsk professor mener endringene som rammer menn og kvinner midt i livet, er forbausende like. Finnes egentlig den mannlige overgangsalderen?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.